Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Kapitalens omslag - 16. Den variable kapitals omslag - 3. Den variable kapitals omslag fra samfundets synspunkt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den variable kapitals omslag 135
den manglende kapital ved lån på pengemarkedet, trykkes
dette også fordi innskudd av pengekapital i stor målestokk
alltid vil være nødvendig for lengere tidsrum ved slike fore-
tagender.
På den annen side belastes også samfundets produktive
kapital. Da produktiv kapital stadig trekkes vekk fra vare-
markedet og betales med penger, uten at andre varer samtidig
kastes ut på markedet, er følgen at den betalingsdyktige efter-
spørsel stiger, uten noen tilsvarende stigning av varetilbudene.
Som følge derav stiger prisene både på livsmidler og produksjons-
midler. Dertil kommer at der i slike tider regelmessig drives
en utstrakt svindel, og store kapitaloverførsler finner sted. En
bande av spekulanter, kontraktører, ingeniører, advokater
o. s. V. beriker sig. De forårsaker en sterk økning av efter-
spørselen efter forbruksvarer, og samtidig stiger også arbeids-
lønningene. Landbruket og i det hele produksjonen av nærings-
midler stimuleres visstnok, men da denne produksjon ikke
kan forøkes plutselig, men først efter et år eller endog lengere
tid, øker innførselen av utenlandske næringsmidler og luksus-
gjenstander. Følgen er spekulasjon og overdreven innførsel.
I de produksjonsgrener hvor produksjonen hurtig kan forøkes,
som i den egentlige industri, grubedriften o. s. v. fører pris-
stigningen til en plutselig utvidelse av produksjonen som snart
efterfølges av et sammenbrudd. En tilsvarende virkning gjør
sig gjeldende på arbeidsmarkedet for å trekke inn i de nye
industrigrener et stort antall arbeidsløse og endog tidligere
beskjeftigede arbeidere. I det hele har slike kjempeforetagender
som f. eks. jernbaneanlegg en tendens til å tiltrekke arbeids-
kraft fra bestemte arbeidsområder som f. eks. landbruket.
Dette vedblir å være tilfelle selv efterat disse nye foretagender
har utviklet sig til festnede virksomhetsområder med den følge
at den nødvendige anleggsarbeiderklasse allerede er opstått.
Det vil f. eks. alltid være tilfelle når jernbanebygningen for
en tid drives i større målestokk enn vanlig. En del av den
arbeidsløse reservearme som holder lønningene nede får ar-
beide, lønningene stiger alment, endog i de fag hvor arbeids-
løsheten allerede tidligere var liten. Dette varer inntil det
uundgåelige sammenbrudd igjen kaster reservearmen ut i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
