Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Kapitalens omslag - 17. Merverdiens omslag - 1. Enkel reproduksjon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Merverdiens kretsløp 147
verdiene, og den samme andel av kapitalen må derfor gjen-
nemsnittlig ha form av penger — idet vi forutsetter at pro-
duktene fremdeles omsettes som varer. At en del av vare-
verdien består av merverdi er altså uten betydning for den
pengemengde som trenges til forretningens drift.
En motstander av Tooke som holder sig til formelen P-V-P"
spør ham hvorledes kapitalisten egentlig bærer sig ad med
stadig å trekke mere penger ut av omsetningen enn han kaster
inn i den. Spørsmålet gjelder karakteristisk nok ikke hvordan
merverdien opstår. Dette, det eneste virkelige problem, trenger
fra kapitalistisk synspunkt ingen forklaring. Den verdi som
anvendes vilde jo slett ikke være kapital hvis den ikke frem-
bragte merverdi. Men da den ifølge alle forutsetninger er
kapital, er merverdien en selvfølgelighet.
Spørsmålet er altså ikke: Hvordan opstår merverdien?
Men: Hvor kommer de penger fra som realiserer den?
I den borgerlige socialøkonomi er selve merverdiens eksistens
en selvfølge som ikke trenger noen forklaring. Den forutsetter
også at en del av den varemengde som kastes inn i omsetningen
er et merprodukt, som er bærer av en verdi utover den op-
rinnelige innskutte kapital, og at kapitalisten derfor kaster inn i
omsetningen et overskudd ut over den kapital som han op-
rinnelig trakk ut av den, og at han derpå igjen trekker dette
overskudd tilbake fra omsetningen.
Den varekapital som kapitalisten kaster inn i omsetningen
er av større verdi enn den produktive kapital som han trakk
ut av den i form av arbeidskraft og produksjonsmidler. År-
sakssammenhengen blir hverken forklart eller forstått, men
en kjensgjerning er det. Når denne forutsetning først er til-
rettelagt er det klart nok hvorfor ikke bare kapitalist A, men
også B, C og D gjennem salget av sine varer stadig kan skaffe
sig større verdier enn verdien av de oprinnelige og stadig påny
innskutte kapitaler. A, B, C, D o.s.v. kaster alle stadig en større
vareverdi inn i omsetningen enn de trekker vekk fra den i
form av produktiv kapital. Disse transaksjoner er likeså
mangesidige som de fungerende kapitaler selv. Sig imellem
skal disse kapitalister altså stadig dele en verdisum som er
lik summen av deres innskutte produktive kapitaler, og dessuten
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
