Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Reproduksjon og omsetning av samfundets samlede kapital - 19. Tidligere fremstillinger av emnet - II. Adam Smith - 5. Sammendrag
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Tidligere fremstillinger av emnet 47
anvendes, og fastsettes under omsetningen, ved arbeidskraftens
kjøp og salg, allerede før den inngår i produksjonsprosessen.
Gjennem sin funksjon — ydelsen av arbeidskraft — frembringer
lønnsarbeideren en vareverdi som svarer til den verdi som ka-
pitalisten må betale for bruken av hans arbeidskraft. Han gir
kapitalisten denne verdi i vareform og får betaling i form av
penger. At denne del av vareverdien fra kapitalistens syns-
punkt bare er en erstatning for den arbeidslønn som han har
utbetalt, endrer intet ved den kjensgjerning at det er en ny
vareverdi, skapt under produksjonsprosessen, og denne verdi
består, ganske som merverdien, ikke av annet enn ydet arbeids-
kraft. Denne kjensgjerning berøres heller ikke av at den lønn,
som arbeideren mottar som betaling for sin arbeidskraft, fra
hans synspunkt er en inntekt, og at denne inntekt brukes til
stadig å reprodusere ikke bare arbeidskraften, men også arbei-
derklassen og dermed grunnlaget for hele den kapitalistiske
produksjon.
Summen av disse to deler av verdien — den konstante og
den variable kapital — utgjør imidlertid ikke hele vareverdien.
Der blir et overskudd tilbake: merverdien. Denne er, ganske
som den del av verdien som erstatter arbeidslønnen, en ny
verdi skapt av arbeideren under arbeidsprosessen. Forskjellen
er bare at denne del av verdien ikke koster produktets eier,
kapitalisten, noe som helst. Derfor kan han også personlig for-
bruke hele denne del av verdien, hvis han da ikke delvis må
avstå den til andre rettighetshavere, som f. eks. grunnrente til
grunneieren, i hvilket tilfelle en del av merverdien danner slike
rettighetshaveres inntekt. Dette forhold var også det bestem-
mende motiv som beveget vår kapitalist til overhodet å befatte
sig med vareproduksjon. Men hverken denne oprinnelige, vel-
menende hensikt, å innhøste merverdi, eller merverdiens senere
anvendelse til dekning av hans og andres personlige forbruk,
berører i det fjerneste merverdien i og for sig. Det endrer ikke
den kjensgjerning at merverdien er resultatet av ubetalt ar-
beide, og heller ikke dens størrelse, som avhenger av ganske
andre faktorer.
Men vilde nu Adam Smith engang, slik som han gjør det,
allerede ved undersøkelsen av vareverdien beskjeftige sig med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
