Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Reproduksjon og omsetning av samfundets samlede kapital - 20. Enkel reproduksjon - XIII. Destutt de Tracys reproduksjonsteori
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Enkel reproduksjon 135
2. til lønnsarbeiderne, til dem som står i deres egen tjene-
ste og til de passive kapitalisters tjenere; på denne måte får de
hele arbeidslønnen tilbake bortsett fra små sparepenger.
3. til de passive kapitalister som betaler med den del av sin
inntekt som ikke allerede er medgått til tjenerlønninger, slik
at hele den pengerente som årlig blir utbetalt disse passive ka-
pitalister flyter tilbake på den ene eller annen måte.» ?
Kapitalistene beriker sig altså for det første ved at de alle
gjensidig snyter hinannen under omsetningen av den del av
merverdien som de personlig forbruker. Er denne del av mer-
verdien f. eks. 400 så får de 500 ut av det, ved at hver av dem
selger sin del av de 400 25 0/9 for dyrt. Da alle gjør det samme,
blir imidlertid resultatet ganske som om de alle hadde solgt
sine varer i overensstemmelse med verdien. Forskjellen er
bare at der trenges en pengesum på 500 istedenfor 400 for å
omsette varene, og det skulde snarere synes egnet til å forarme
enn til å berike dem, da de må opbevare en tilsvarende større
del av sin samlede formue som nytteløse og uproduktive omset-
ningsmidler. Resultatet blir at kapitalistene, til tross for den
gjensidige nominelle prisforhøielse på alle varer, bare har for-
delt varer til en verdi av 400 sig imellem, mens de samtidig
alle har hatt den glede å omsette varene ved hjelp av en penge-
sum på 500 istedenfor 400.
Forutsetningen er imidlertid at disse varer inneholder en
profitt, og Destutt har nettop stillet sig den opgave å forklare
hvordan denne profitt opstår. De penger som trenges for å
omsette varene er i denne forbindelse av helt underordnet be-
tydning. Profitten synes her ikke bare å opstå ved at kapi-
talistene selger disse varer til hinannen, hvilket allerede er me-
get vakkert og dypt tenkt, men ved at de dessuten tar en for
høi pris for dem. Nu kjenner vi altså en av kildene til kapi-
talistenes rikdom. Den svarer omtrent til inspektør Bråsigs
store opdagelse «at den store armod stammer fra den store
fattigdom.»
2. Kapitalisten selger dessuten «til lønnsarbeiderne, til dem
som står i deres egen tjeneste og til de passive kapitalisters tje-
+ Desiutt de Tracy: «Traité de la volunté et de ses effects»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
