Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Reproduksjon og omsetning av samfundets samlede kapital - 20. Enkel reproduksjon - XIII. Destutt de Tracys reproduksjonsteori
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
136 Enkel reproduksjon
nere; på denne måte får de hele arbeidslønnen tilbake, bortsett
fra små sparepenger.»
Den kjensgjerning at de penger som kapitalistene utbetaler
som arbeidslønn senere flyter tilbake til dem er, ifølge Destutt,
disse kapitalisters annen kilde til berikelse.
Når altså kapitalistklassen betaler arbeiderne f. eks. 100 i
arbeidslønn, og arbeiderne derpå kjøper varer for pengene fra
disse samme kapitalister, som dermed får pengene tilbake, så
skulde de berikes ved det. For en almindelig menneskeforstand
skulde det synes som om kapitalistene på denne måte bare fikk
tilbake den samme pengesum på 100, som de oprinnelig utbe-
talte. Til å begynne med har de en pengesum på 100 som de
utbetaler arbeiderne som arbeidslønn. Til gjengjeld produserer
arbeiderne varer hvis verdi, så vidt vi hittil vet, også er 100.
Ved salget av varene får så kapitalistene pengene tilbake fra
arbeiderne. De har altså fått tilbake sine 100 i penger, mens
arbeiderne har fått 100 i varer, som de selv har produsert.
Hvordan en kapitalist kan berike sig på denne måte er ikke til
å begripe. Hvis han ikke fikk pengene tilbake, vilde han først
ha betalt 100 i penger som arbeidslønn, for derpå uten vederlag
å gi fra sig arbeidsprodukter til en verdi av 100. Den kjens-
gjerning at pengene flyter tilbake kan derfor i det høieste for-
klare at kapitalistene ikke er blitt fattigere, men slett ikke at
de blir rikere.
En annen sak er det, at man jo kan spørre hvorfor kapi-
talistene eier disse penger, mens arbeiderne er nødt til å selge
sin arbeidskraft istedenfor å produsere varer for egen regning.
Men slikt trenger ingen forklaring for en tenker av Destuits
rang.
Destutt er imidlertid ikke selv helt tilfreds med denne løs-
ning. Han har ikke direkte sagt at man beriker sig ved å ut-
betale en pengesum på 100 for så å få pengene tilbake igjen.
Det viser jo bare at pengene ikke er gått tapt. Han har ikke
sagt annet enn at kapitalistene beriker sig «idet de selger alt
som de produserer til høiere pris enn de selv har betalt.»
Kapitalistene beriker sig altså ved å ta overpriser når de
selger varer til arbeiderne. «De betaler arbeidslønnen . . . . og
alt flyter tilbake til dem ved de utgifter som alle disse menne-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
