Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Omdannelsen av merverdien til profitt og merverdiens rate til profittrate - 5. Produksjonsmidlenes økonomi - III. Besparelse i forbindelse med kraftproduksjonen - IV. Nyttiggjørelse av avfall
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
108 Produksjonsmidlenes økonomi
det samme antall maskiner var i bruk, og den samlede arbeidslønn
var den samme i de to år.»
Den fulle virkning av forbedringene i maskineriet viser sig først
når de installeres i nye, hensiktsmessige fabrikkbygninger, og på
dette område er fremskrittene meget store. «I første etasje spinnes
alt garn, og her finnes der 29000 dobbeltspindler. Bare i spinne-
riet opnår jeg arbeidsbesparelser på minst 10 pcet., ikke så meget
på grunn av forbedringer i maskinene, som fordi et så stort antall
samles under én ledelse. Alle disse spindler drives også med en
eneste transmisjon, hvorved der innspares 60—80 pet. transmisjon
og dessuten smørematerialer etc. Bare ved en bedre innretning av
fabrikken har jeg, lavt regnet, spart 10 pet. i arbeide, og dessuten
særdeles meget i kraft, kull, olje, transmisjon o. 8. v.»
IV. NYTTIGGJØRELSE AV AVFALL
Den kapitalistiske industri nyttiggjør sig alt slags avfall i sta-
dig større utstrekning. Men forutsetningen for å kunne bruke f.
eks. biproduktene fra den kjemiske industri, jernsponen fra metall-
industrien o. s. V., er fremfor alt produksjon i stor målestokk, for-
bundet med de videnskapelige og tekniske fremskritt som viser
hvordan avfallsstoffene kan nyttiggjøres.
Avfallsstoffene spiller en betydelig rolle i nesten alle industrier.
Grunnen til at de irske forpaktere sjelden dyrker lin, er således at
avfallet blir altfor stort i de små renseriene som i almindelighet
brukes. Det har utviklet sig en betydningsfull gren av tekstilindu-
strien, som nyttiggjør filler og avfall av ull og silke til fabrika-
sjon av billige tøier. Prisen på ullfiller er som følge derav steget
til det tidobbelte i løpet av de siste 30 år. Filler og avfall utgjorde
i 1862 tredjedelen av de råstoffer som den engelske ull-industri
anvendte. For de engelske forbrukere kan imidlertid fordelen være
tvilsom nok, selv om slike tøier er meget billigere enn ekte ull-
tøier. Klærne varer nemlig bare tredjedelen så lenge. Den engelske
silkeindustri er inne på det samme skråplan. I løpet av dette
samme tidsrum er forbruket av råsilke gått noe tilbake, samtidig
som bruken av silkeavfall er fordoblet. Ved hjelp av forbedret ma-
skineri er man blitt i stand til å fremstille en silke som er bruk-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
