Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 1. Omdannelsen av merverdien til profitt og merverdiens rate til profittrate - 5. Produksjonsmidlenes økonomi - IV. Nyttiggjørelse av avfall - V. Nye opfinnelser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Produksjonsmidlenes økonomi 109
bar for mange forskjellige formål, av dette tidligere verdiløse
avfall.
Den kjemiske industri gir det mest slående eksempel på nyttig-
gjørelsen av avfall. Den finner ikke bare stadig ny anvendelse for
sine egne avfallsprodukter, men også for avfallet fra forskjellige
andre industrier, som f. eks. utnyttelsen av kulltjæren som råma-
teriale for en rekke farvestoffer og medikamenter.
Ved siden av denne nyttiggjørelse av forskjellige slags avfall,
utnyttes også råmaterialene stadig bedre slik at avfallet minsker.
Dette skyldes i første rekke at maskineriet og redskapene stadig
forbedres og arbeider med stigende nøiaktighet, men til dels også
råmaterialenes bedrede kvalitet. Dette siste avhenger dels av
grubedriftens og jordbrukets fremskritt, dels av den foredling som
råstoffene gjennemgår før de anvendes i ferdigvare-industrien.
«Parmentier har påvist, at siden Ludvig den 14.s tid er kunsten
å male korn betydelig forbedret, slik at man nu får optil 50 pet.
mer brød av kornet. I virkeligheten har utviklingen vært slik, at
mens man i Paris oprinnelig regnet med et kornforbruk av 6 hekto-
liter pr. innbygger pr. år, er det beregnede kornforbruk gradvis
falt, først til 41 hektoliter, så til 3, og endelig i våre dager til 2
hektoliter eller omtrent 155 kg. pr. år. Det er altså lett å forklare
det enorme misforhold mellem kornforbruket hos romerne og hos
oss. Årsaken er ganske enkelt de primitive metoder som blev an-
vendt både ved formalingen og ved brødbakningen. Slik tror jeg
også at en besynderlig uttalelse hos Plinius må forklares. Han sier
at i Rom blev melet solgt til en pris av 40, 48 eller 96 ass, alt efter
kvaliteten. Forklaringen på disse høie melpriser i forhold til korn-
prisene, er ganske sikkert at kornmøllene var ytterst primitive, og
at omkostningene til formaling derfor var store.»"
V. NYE OPFINNELSER
Som vi allerede har påpekt er produksjon i stor målestokk den
første betingelse for de stadige forbedringer av maskineri og red-
skaper og av den faste kapital overhodet. Samfundsmessig arbeide,
umiddelbart samarbeide mellem mange arbeidere under produk-
1 Dureau de la Malle: «Economie Politique des Romains».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
