Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Profittens omdannelse til gjennemsnittlig profitt - 9. Dannelsen av en almindelig gjennemsnittlig profittrate og omdannelsen av vareverdiene til produksjonspriser
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
152 Den almindelige profittrate
samfundsmessige totalkapitals fordeling på de forskjellige områ-
der, og da denne fordeling stadig veksler, blir også dette en evig
virkende årsak til endringer i den almindelige profittrate. Men
også her blir resultatet av bevegelsens ubrutte og allsidige forløp
at svingningene i vesentlig utstrekning ophever hinannen.
Innenfor hvert produksjonsområde vil der alltid være et spille-
rum, slik at profittraten kan svinge gjennem kortere eller lengere
tid før disse svingninger har fått en samlet retning, og før de vinner
tid til å innvirke på den almindelige profittrate og opnår mer enn
lokal betydning. Innenfor slike grenser i rum og tid gjelder der-
for fremdeles de lover for profittraten som vi har utviklet i første
del av denne bok.
Den opfatning at kapitalen i alle produksjonsgrener avkaster
tilnærmet samme profitt, gir uttrykk for en praktisk kjensgjer-
ning. Hvordan den industrielle kapital enn er sammensatt, om
er dødt arbeide og 34 er levende arbeide, eller om bare 14 er le-
vende arbeide som setter 34 dødt arbeide i bevegelse, og selv om
den i det ene tilfelle produserer tre ganger så stor merverdi som i
det annet — profitten er alltid den samme. Vi forutsetter selvføl-
gelig her at arbeidets utbytningsgrad er den samme og vi bortser
fra individuelle forskjelligheter, idet vi behandler den gjennem-
snittlige sammensetning av kapitalen i et helt produksjonsområde.
Den enkelte kapitalist, hvis horisont er begrenset, tror med rette
at hans profitt ikke bare stammer fra det arbeide som er i virk-
somhet i hans egen bedrift, eller i det produksjonsområde den til-
hører. Hvorvidt denne profitt avhenger av den samlede kapi-
tals utbytning av arbeiderklassen, er et mysterium som han ikke
innlater sig på å løse, så meget mer som de borgerlige teoretikere
ennu ikke er kommet til klarhet over det. Det er åpenbart økono-
misk helt riktig å spare mest mulig arbeide, og dette gjelder ikke
bare den arbeidsmengde som er nødvendig for å fremstille en be-
stemt mengde produkter, men også antallet av de beskjeftigede
arbeidere. Men alt dette synes ikke å ha noen sammenheng med
den almindelige profittrate eller den gjennemsnittlige profitt.
Hvordan skulde også det levende arbeide kunne være den eneste
kilde til all profitt, når erfaringen viser at en forringelse av den
mengde arbeide som produksjonen krever, så langt fra å senke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
