Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Profittens omdannelse til gjennemsnittlig profitt - 10. Utligningen av den almindelige profittrate gjennem konkurransen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Utligningen av profittraten 159
brukt under produksjonen, mens resten kan betraktes som mer-
verdi. Har nr. 1 hatt større utgifter enn nr. 2, så har hans varer
tilsvarende større verdi, som han må omdanne til produksjonsmid-
ler. Forskjellen mellem profittratene vilde under slike forutsetnin-
ger være uten betydning, ganske som det idag er likegyldig for
lønnsarbeideren hvilken profittrate det kan være som svarer til den
merverdi som avpresses ham. Eller ganske som forskjellen mellem
de nasjonale profittrater er uten betydning for nasjonenes gjen-
sidige varebytte.
Varebytte helt eller tilnærmet i overensstemmelse med verdiene
svarer til et meget lavere utviklingstrin enn varebytte i overens-
stemmelse med produksjonsprisene, som forutsetter en temmelig
langt fremskreden kapitalistisk utvikling. De forskjellige vare-
priser og forholdet mellem dem påvirkes av mange forskjellige fak-
torer, men bak disse ytre former behersker i virkeligheten verdi-
loven prisene og prisbevegelsene. Der hvor den arbeidstid som vare-
produksjonen krever faller, der faller også prisene; hvor den sti-
ger, stiger prisene under ellers uforandrede forhold.
Bortsett fra at verdiloven behersker prisene og prisbevegelsene,
er det ikke bare teoretisk, men også historisk riktig å betrakte
vareverdiene som det oprinnelige og produksjonsprisene som et
resultat av en videre utvikling. Overalt hvor produksjonsmidlene
tilhører arbeiderne gjør verdiforholdene sig umiddelbart gjeldende
— i nutiden som i den gamle verden. Det er i større eller mindre
utstrekning tilfelle ennu idag blandt de arbeidende selveiende bøn-
der og håndverkerne på landsbygden i deres innbyrdes forhold.
Dette stemmer også overens med den opfatning som vi tidligere har
gitt uttrykk for, at produktenes utvikling til varer utspringer av
varebytte mellem de forskjellige samarbeidende grupper eller stam-
mer, og ikke av varebyttet mellem de enkelte medlemmer av samme
gruppe. Det samme gjelder også for de senere samfundsforhold,
som bygget på slaveri og livegenskap, og for håndverkernes laugs-
organisasjoner, så lenge de produksjonsmidler som anvendtes i den
ene produksjonsgren bare med vanskelighet kunde overføres til en
annen, og de forskjellige produksjonsgrener derfor også innenfor
visse grenser forholdt sig til hinannen som selvstendige enheter.
For at varebytte tilnærmet skal kunne finne sted i overensstem-
melse med verdiene er intet annet nødvendig enn: 1. At varebyttet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
