Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Profittens omdannelse til gjennemsnittlig profitt - 10. Utligningen av den almindelige profittrate gjennem konkurransen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158 Utligningen av profittraten
men av prisene på de varer som en gitt kapital produserer i løpet
av en bestemt tid, som skal tilfredsstille dette krav.
Det springende punkt trer klarest frem, når vi opfatter saken
som følger: La oss anta at arbeiderne selv eier sine produksjons-
midler og bytter sine varer med hverandre. Disse varer vilde da
ikke være kapitalprodukter. Verdien av de arbeidsmidler og råma-
terialer som blev anvendt i de forskjellige arbeidsgrener vilde være
forskjellig alt efter produksjonens art. På tilsvarende måte vilde det
også trenges forskjellige mengder produksjonsmidler for å holde en
gitt mengde arbeide i virksomhet, alt efter de tekniske forhold og
arbeidets produktivitet. La oss videre forutsette at disse arbeidere
gjennemsnittlig har like lang arbeidstid, den forskjellige arbeids-
intensitet o. s. v. tatt med i betraktning. Vareprisene måtte da for
det første erstatte de forbrukte produksjonsmidler. Dette beløp
vilde være forskjellig i de forskjellige arbeidsgrener. For det annet
har hver av dem frembragt like stor ny verdi, i overensstemmelse
med arbeidstiden. Denne nye verdi vilde omfatte arbeidslønnen
plus merverdien, som svarer til merarbeidet utover de nødvendige
behov, og som da vilde tilhøre arbeiderne selv. Skal vi uttrykke
oss kapitalistisk, så får de begge den samme arbeidslønn med til-
legg av den samme profitt som sammenlagt svarer til den tid de
har arbeidet. Men vareverdiene vilde være forskjellige. Vare nr. 1
vilde f. eks. inneholde en større verdi, som skrev sig fra de for-
brukte produksjonsmidler, enn vare nr. 2. For straks å ta med alle
tenkelige forskjeller, kunde vare nr. 1 f. eks. kreve mer levende ar-
beide og lenger arbeidstid enn vare nr. 2. Verdien av disse to varer
vilde altså være meget forskjellig, ganske som summen av de vare-
verdier som arbeider nr. 1 og 2 fremstiller i løpet av en gitt tid.
Profittratene vilde også være meget forskjellige, hvis vi vil bruke
denne betegnelse på forholdet mellem merverdien og de anvendte
produksjonsmidlers verdi. De livsmidler som arbeiderne forbruker
og som svarer til arbeidslønnen, vilde her danne en del av de inn-
skutte produksjonsmidler, mens vi ellers anvender betegnelsen va-
riabel kapital. Men merverdien vilde alltid være den samme i for-
hold til arbeidstiden. Eller, hvis vi vil uttrykke oss enda nøiakti-
gere, da hver av dem får verdiproduktet av sitt arbeide, så får de
like store verdier efter fratrekk av produksjonsmidlenes verdi. En
del av denne verdi erstatter verdien av de livsmidler som blev for-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
