Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 2. Profittens omdannelse til gjennemsnittlig profitt - 12. Efterskrift - III. Årsaker som medvirker til utligning av profittene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
190 Efterskrift
nemsnittlige profitt selv, den forestilling at kapitaler av samme
størrelse alltid må avkaste like stor profitt i løpet av samme tid.
Bakom ligger igjen den forestilling, at kapitalene innenfor hvert
produksjonsområde skal ha noenlunde samme forholdsmessige
andel av den samlede merverdi, som kapitalistklassen som helhet
avpresser arbeiderklassen.
Kapitalistenes vanlige beregninger støtter sig til denne fore-
stilling, slik at f. eks. en kapital som slår langsomt om, enten
fordi det tar lang tid å produsere varene eller fordi de skal selgees
på fjerne markeder, holder sig skadesløs for den profitt som den ta-
per, ved et tillegg til vareprisen. Kapitaler som er utsatt for større
risiko som f. eks. et skibsrederi, holdes på tilsvarende måte skades-
løse ved et tillegg til prisen. Så snart den kapitalistiske produksjon
og med den assuransevesenet har nådd en noenlunde høi utvikling,
er i virkeligheten enhver slik risiko blitt like stor for alle produk-
sjonsområder. De truede bedrifter betaler høiere assuransepremier
og får dem tilbake i prisene på sine varer eller tjenester. I praksis
blir resultatet at ethvert forhold som gjør et kapitalanlegg mindre
profitabelt enn et annet, straks blir bragt i regning som en kom-
pensasjonsgrunn, uten at det alltid er nødvendig på ny å bringe
konkurransen i spill for å prøve berettigelsen av et slikt motiv
eller slike beregningsfaktorer. Men kapitalisten glemmer riktig-
nok — eller rettere ser slett ikke, fordi konkurransen ikke viser
ham det — at alle disse gjensidige beregninger av prisene i de
forskjellige produksjonsgrener, i virkeligheten bare skyldes at de
alle har like krav på det felles bytte, den samlede merverdi, hver
i overensstemmelse med sin kapital. Det forekommer dem tvert
imot, at den profitt som de har innkassert er forskjellig fra den
merverdi som de har presset ut av arbeiderne, og at alle disse
gjensidige pristillegg slett ikke tjener til å gi dem alle lik ande!
av den samlede merverdi, men derimot skaper selve profitten, idet
denne ganske enkelt stammer fra de tillegg til kostprisene som
blir foretatt av den ene eller andre grunn.
Hvad vi tidligere har sagt om kapitalistenes opfatninger med
hensyn til merverdiens kilde, gjelder for øvrig også for den gjen-
nemsnittlige profitt. Her stiller saken sig bare forsåvidt anderledes,
som den ekstra profitt som kan inntjenes ved usedvanlige innspa-
ringer på kostprisen, avhenger av personlig dyktighet.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
