Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 21. Den rentebærende kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den rentebærende kapital 147
videre har å si: «Da rentene på den lånte kapital sammen med
arbeidernes lønn bestemmer prisen på varen, så er det i sakens
natur umulig at arbeideren skulde kunne kjøpe tilbake de pro-
dukter han selv skaper. Å leve av sitt eget arbeide er et prinsipp
som under rentenes herredømme innebærer en selvmotsigelse.»*
Hvor lite Proudhon forstår av kapitalens egenart vil fremgå
bl. a. av at han beskriver kapitalens kretsløp rent i sin alminde-
lighet, som identisk med den rentebærende kapitals særegne beve-
gelser: «Da pengekapitalen stadig vender tilbake til sitt utgangs-
punkt forøket med renter, så følger derav at den bare skaffer
profitt til den kapitalist som låner den ut.»
Hvad er det så egentlig som forekommer ham så gåtefullt ved
den rentebærende kapitals særegne kretsløp? Det synes å være
selve salget, prisen og merverdiens uformidlede form, kort og godt
den kjensgjerning, at kapitalen selv her antar form av en vare, og
at salget derfor har form av et lån, mens prisen er blitt en andel
av profitten.
Kapitalens tilbakevenden til sitt utgangspunkt er overhodet det
karakteristiske ved kapitalens samlede kretsløp, og ikke et sær-
egent kjennetegn ved den rentebærende kapital. Det som sær-
kjenner den, er at dens kretsløp er løsrevet fra verdidannelsen, fra
produksjonsprosessen. Pengekapitalisten overdrar sine penger til
en industriell kapitalist uten på det tidspunkt å motta noen erstat-
ning. Dette er i det hele intet ledd av kapitalens virkelige krets-
løp, men gjør det bare mulig for den industrielle kapitalist å inn-
lede kretsløp. Selve lånet er hverken et kjøp eller et salg. Pengenes
tilbakevenden fra den industrielle kapitalist til pengekapitalisten
innebærer i og for sig bare at den oprinnelige eier får sine penger
tilbake. Men ved avslutningen av det kretsløp som den industrielle
kapitalist formidler, vender de innskutte penger tilbake til ham
som et resultat av det samlede kretsløp. Den kapital som fra be-
1 Ifølge Proudhon burde derfor «et hus», «penger» o. S. V. ikke utleies
som kapital, men som «varer til kostpris». Luther stod noe høiere enn Proud-
hon. Han visste allerede dengang at profitten er uavhengig av hvorvidt
formen er et lån eller et salg. «Gjør åger ut av kjøp og salg. Men det blir
for meget å ta i ett glefs. Først skal vi ta fatt på åger ved lån, og når vi
er ferdig med det, skal vi også lese teksten om åger ved salg.» — Luther:
«Til prestene om å preke mot ågerkarlen.»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
