Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 21. Den rentebærende kapital
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den rentebærende kapital 151
relse skifter bare form. I det ene tilfelle har verdien form av varer,
i det annet tilfelle har den form av penger. Det som selgeren vir-
kelig skiller sig av med og som forbrukeren også tilegner sig, er
varens bruksverdi, eller kanskje rettere varen som bruksverdi
betraktet.
Hvad er nu den bruksverdi som pengekapitalisten skiller sig av
med så lenge lånetiden varer, og som han overdrager til låntage-
ren? Det er den bruksverdi som pengene får ved å omdannes til
kapital. I den egenskap har pengene en bestemt markedsverdi
hvis grunnlag er at penger anvendt som kapital, ikke bare bevarer
sin oprinnelige verdi, men også skaper en merverdi. Når det gjel-
der andre varer blir bruksverdien forbrukt og dermed forsvinner
både varen selv og dens verdi. Kapitalvaren har derimot den eien-
dommelige egenskap at forbruket av dens bruksverdi oprettholder
både verdien og bruksverdien og forøker den.
Det er pengenes bruksverdi som kapital, eller evnen til å frem-
bringe en gjennemsnittlig profitt, som pengekapitalisten selger til
den industrielle kapitalist for en begrenset tid.
Forsåvidt har penger som utlånes mot renter, en viss likhet med
arbeidskraften i dens forhold til den industrielle kapitalist. For-
skjellen er at kapitalisten bare betaler verdien av den arbeidskraft
han forbruker, mens han ikke bare betaler en erstatning for
den lånte kapitals verdi i bruk, men dessuten også leverer både dens
egen verdi og dens bruksverdi uskadt tilbake. Arbeidskraftens
bruksverdi består i at den, idet den forbrukes, skaper en større
verdi enn den selv har. Det er dette overskudd over arbeidskraf-
tens egen verdi som danner dens bruksverdi eller dens nyttevirk-
ning fra den industrielle kapitalists synspunkt. På lignende måte
synes også bruksverdien av den lånte pengekapital å bestå av dens
evne til å skape verdi og til å forøke de allerede foreliggende verdier.
Pengekapitalisten selger i virkeligheten en bruksverdi, og dermed
får den verdisum han skiller sig av med, karakteren av en vare.
Så langt er likheten med enhver annen vare fullstendig. Men for
det første er det en verdi som her overleveres en annen. Når det
1 «Berettigelsen til å ta renter avhenger ikke av om låntageren tjener
profitt eller ikke, men av hvorvidt det som han har lånt, riktig anvendt
vilde være egnet til å bringe profitt.» — Et anonymt skrift fra 1750, forfattet
av J. Massie.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
