Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 22. Profitten deles i renter og driftsherregevinst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
158 Profitten deles å renter og driftsherregevinst
«Rentefoten er forholdet mellem den sum som betales for bruken
av en kapital og denne kaptitalverdi selv. — Rentefoten avhenger
av profittraten og av det forhold hvori den samlede profitt deles
mellem långiver og låntager.» * «Det man betaler som renter for
bruken av det man låner, er en del av den profitt som den utlånte
verdi kan frembringe. Renten må derfor alltid reguleres under
hensyntagen til denne profitt.» ”
Vi vil først anta at der finnes et fast forhold mellem den sam-
lede profitt og den del av profitten som må betales pengekapital-
isten som renter. Det er da klart at renten må stige eller falle
med den samlede profitt, som finner sitt uttrykk i den almindelige
profittrate og dens svingninger. Er den gjennemsnittlige profitt-
rate f. eks. 20 % og renten 14 av profitten så er rentefoten 5 %, er
profittraten 16 % så er rentefoten 4£% o. s. v. Er rentefoten lik
en konstant del av den gjennemsnittlige profitt, følger derav at
jo høiere den almindelige profittrate er, desto større er forskjellen
mellem den samlede profitt og renten, og desto større er altså også
den del av profitten som tilfaller den aktive kapitalist. Omvendt
når rentefoten faller. Sammenlignes land med forskjellig profitt-
rate, kan forskjellig pengerente svare til samme andel av den
samlede profitt. I dette tilfelle vilde den industrielle profitt som
er lik forskjellen mellem den samlede profitt og renten, være desto
større jo høiere den almindelige profittrate er og omvendt.
Hvis forholdet mellem den samlede profitt og renten var mer
eller mindre konstant, vilde også den aktive kapitalist være i stand
til og villig til å betale en høiere eller en lavere rente direkte i for-
hold til profittraten.* Vi har allerede påvist at profittraten har en
tendens til stadig å falle med den kapitalistiske produksjonsmåtes
egen utvikling. Rentefoten skulde derfor stå i omvendt forhold til
landets kapitalistiske utviklingstrin, — hvis det holder stikk at en
forskjell i rentefoten er et uttrykk for en tilsvarende forskjell i
størrelsen av den almindelige profittrate. Vi skal senere vise at
dette på ingen måte behøver å være tilfelle. Bare i begrenset be-
1 Hconomist 22. januar 1853.
2 J. Massie, «An Essay on the Governing Causes of the Natural Rate
of Interest.»
3 «Den naturlige rentefot bestemmes av den forretningsmessige pro-
fitt». — J. Massie.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
