- Project Runeberg -  Kapitalen / III. Den kapitalistiske produksjonsprosess som helhet. Del 3-5 /
159

(1931-1939) [MARC] Author: Karl Marx Translator: Erling Falk With: Friedrich Engels
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 22. Profitten deles i renter og driftsherregevinst

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Profitten deles i renter og driftsherregevinst 159

tydning kan man si at renten bestemmes av profitten eller rettere
av den almindelige profittrate. Og selv dette gjelder bare for den
gjennemsnittlige rentefot.

Ihvertfall kan den gjennemsnittlige profittrate betraktes som
den endelige og bestemmende ytre grense for rentefoten.

Vi skal senere nærmere behandle forholdet mellem renten og
den gjennemsnittlige profitt. Hvor vi har med en bestemt sum å
gjøre, som her hvor profitten skal deles i to deler, avhenger delenes
størrelse naturligvis først og fremst av hvor stor summen er, eller i
det foreliggende tilfelle av profittens størrelse som avhenger av
profittraten. Forutsetter vi at den almindelige profittrate er gitt,
må renten åpenbart stå i omvendt forhold til den profitt som til-
faller den aktive kapitalist som arbeider med lånt kapital. De for-
hold som bestemmer størrelsen av denne samlede profitt, er imid-
lertid av en helt annen art enn de forhold som bestemmer profit-
tens fordeling mellem de aktive kapitalister og pengekapitalistene,
og de virker ofte i helt forskjellige retninger."

Betrakter man den konjunkturbølge som karakteriserer den
moderne industri, finner man at den beveger sig fra hvad man
kunde kalle normale forhold til økende belivelse, høikonjunktur,
overproduksjon, krakk, stagnasjon, normale forhold o. s. v., et
konjunkturforløp hvis videre behandling ligger utenfor den fore-
liggende undersøkelse. Det viser sig at i almindelighet er rente-
foten lavest under den egentlige høikonjunktur, mens den begynner
å stige på det grensepunkt da overproduksjon først blir merkbar
og når sitt høidepunkt under selve krisen.”

Sommeren 1843 inntrådte en påtagelig opadgående tendens. Ren-

1 Her finnes følgende bemerkning i manuskriptet: Fremstillingens gang
i dette kapitel, viser at det allikevel vilde være bedre å påvise hvordan den
rent kvantitative fordeling slår om i en kvalitativ forskjell, før de lover
som behersker profittens fordeling blir undersøkt. For å formidle over-
gangen fra forrige kapitel, er ikke annet nødvendig, enn først å forutsette
at renten utgjør en ennu ikke nærmere bestemt del av profitten. F. E.

2 «I den første periode umiddelbart efter en nedgangstid er det rikelig
tilgang på penger uten spekulasjon, i den annen periode er det fremdeles
rikelig tilgang på penger og spekulasjonen florerer. I den tredje periode
begynner spekulasjonen å slå feil og efterspørselen efter penger stiger. I den
fjerde periode er det vanskelig å skaffe penger og krisen inntrer.» — Gilbart:
The History and Principles of Banking.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Tue Jan 28 15:59:50 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kapitalen/3-345/0163.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free