Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 22. Profitten deles i renter og driftsherregevinst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Profitten deles i renter og driftsherregevinst 163
grensene for en middels rentefot ikke lar sig avlede av en almin-
delig lovmessighet, så ligger svaret ganske enkelt i pengerentens
egen natur. Renten er bare en del av den gjennemsnittlige profitt.
Den samme kapital fremtrer på to forskjellige måter, som låne-
kapital i eierens hånd, og som industriell kapital eller handels-
kapital efter at den aktive kapitalist har tatt den i bruk. Men
kapitalen fungerer bare en gang og frembringer også bare en gang
profitt. Under selve produksjonsprosessen er det uten betydning
hvorvidt kapitalen er lånt eller ikke. Hvordan de forskjellige
interesserte personer deler profitten i rente og nettoprofitt, er i
og for sig like så tilfeldig som hvordan to kompanjonger deler
forretningens profitt sig imellem. To forskjellige faktorer, arbeids-
kraft og kapital, optrer som de bestemmende krefter når den pro-
duserte verdi deles i arbeidslønn og merverdi, og denne fordeling
bestemmer samtidig grunnlaget for profittraten. Her er to uav-
hengige krefter i virksomhet som gjensidig opstiller grenser for
hinannen og som under sitt samspill bestemmer hvordan de pro-
duserte verdier skal deles. Vi skal senere se at det samme også
finner sted når merverdien deles i grunnrente og profitt. Men
intet tilsvarende gjør sig gjeldende når rentefoten bestemmes.
Der finnes altså ingen naturlig rentefot. I motsetning til den
almindelige profittrate avhenger den gjennemsnittlige rentefot
ikke av noen almindelig lov, fordi det bare dreier sig om en deling
av profitten mellem to kapitaleiere. Men samtidig er rentefoten
en ganske anderledes bestemt og håndgripelig størrelse enn den
almindelige profittrate.
Rentefoten forholder sig til profittraten på en måte som minner
om forholdet mellem varenes markedspriser og vareverdier. I den
utstrekning som rentefoten avhenger av profittraten, er det alltid
den gjennemsnittlige profittrate det dreier sig om, og ikke de
spesielle profittrater som kan være fremherskende i bestemte indu-
1 «Vareprisene svinger ustanselig. Hver vare er bestemt til sitt bruk,
mens pengene er anvendelig til alt. Endog samme slags varer adskiller sig
fra hverandre alt efter kvaliteten, mens pengene alltid er av samme verdi
eller burde i det minste være det. Det er grunnen til at prisene på pengene,
som vi betegner med ordet renter, har større fasthet enn noen vareverdi.»
— J. Stuart: «Principles of Political Economy».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
