Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Fordelingen av profitten som renter og driftsherregevinst - 22. Profitten deles i renter og driftsherregevinst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
162 Profitten deles t renter og driftsherregevinst
vektspunktet i forholdet mellem långivere og låntagere skulde
være nådd, når rentefoten f. eks. er 3.5 % eller når den er 8 %,
eller at den skulde utgjøre 20 % eller 50 % av profitten, hvis man
forutsetter at det dreier sig om en bestemt prosentandel. Det
resultat som konkurransen her bringer, kan bare erfaringen vise.
Rentefotens størrelse er tilfeldig, og det er ren fantasi når man
vil avlede noe nødvendig eller en lovmessighet av denne tilfeldig-
het." Intet kunde være mere fornøielig enn å lese parlaments-
beretningene av 1857 og 1858 angående banklovgivningen og han-
delskrisen, hvor direktørene av Englands Bank, private bankierer
og profesjonelle teoretikere snakker løst og fast om den «virkelige
rente», uten å bringe det videre enn til rene banaliteter, som f. eks.
«den pris som blir betalt for lånekapitalen må ikke forveksles med
tilbudet,» eller at «høi rente og lav profitt i lengden ikke kan
forlikes,» og mange andre lignende selvfølgeligheter.” Forretnings-
vaner, lovgivningens tradisjon o. s. v. har like meget med den gjen-
nemsnittlige rentefot å gjøre som konkurransen, såfremt denne
rentefot ikke bare er å opfatte som et gjennemsnittstall, men som
den herskende rentefot i samfundet. En middels rente må forutset-
tes ved mange rettstvister som lovlig rentefot. Spør man nu hvorfor
1 J. G. Opdyke gjør f. eks. et høist misslykket forsøk på å fremstille
5 prosents rentefot som en evig naturlov i sin «A Treatise on political Eco-
nomi». Herr Karl Arnd er enda mere naiv i «Die Naturgemåsse Volkswirt-
schaft gegenitiber dem Monopoliengeist und dem Kommunismus». Her står
bl. a.: «Under hele produksjonens naturlige gang synes det i noenlunde tett
befolkede land, bare å finnes et eneste forhold som i noen grad er egnet til å
regulere rentefoten, nemlig skogens årlige tilvekst. Denne tilvekst dreier
sig om 3—4 prosent årlig, og er helt uavhengig av bytteverdien.» (Det er
virkelig en latterlig historie, at trærne har funnet på å innrette sin tilvekst
uavhengig av bytteverdien!) «Under disse omstendigheter er det ikke ri-
melig å vente, at rentefoten faller under det nivå som man for tiden i al-
mindelighet finner i de pengerikeste land.» — Dette fortjener virkelig å bli
kalt «den naturgitte skogsrentefot». Opfinneren gjør sig for øvrig i sitt verk
ytterligere fortjent av «vår videnskap» bl. a. ved å opdage de naturlige år-
saker til hundeskatten.
2? «Englands Bank hever og senker diskontoen, men naturligvis alltid
under hensyntagen til den rentefot som hersker på det åpne marked og til
gullbeholdningens bevegelser. — Som følge derav består halvparten av de
store finansmenns virksomhet nu i hasardspill på grunnlag av de forven-
tede endringer av diskontoen.» «The Theory of the Exchanges etc».
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
