- Project Runeberg -  Percival Keene /
228

(1911) [MARC] Author: Frederick Marryat Translator: Holger Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XVII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

228
vi dannet paa vor vandring tilfots til kirken. Jeg fik herunder
anledning til at gi Bob en meddelelse om, nvad der var snakket
om mellem gamlingen og mig.
~Det var nok ikke mere end saavidt, Dere klarte pynten
der, sir," bemerket Bob. ~Gammeln er stædig som en hest og
skulde hævet partiet utenfor selve kirkedøren, om’n ikke var
blit stillet tilfreds. Men alt som ung midshipman hadde Dere
et tak som ingen anden paa at sno Dere ut av alle vanskelig
heter, og det later til, Dere ikke har mistet grepet paa det nu
heller; det var glimrende klaret, sir!"
„ Kan saa være Bob! For fremtiden agter jeg overhodet
ikke at indvikle mig i vanskeligheter, og den maate at klare
dem paa biir nu allikevel den sikreste."
Saa forlot jeg Bob for at hilse paa lille Mary, som saa for
tryllende ut i sin brudedragt. Det var en vakker høstdag, dette
og der blev dækket bryllupsbord nede i haven for godt og vel
et snes gjester, og muntrere middag har jeg ikke været med
til. Den eneste av os alle som, da det led utpaa, fik sig en
blyhat paa, var gamle Waghorn, og det var til at le sig for
dærvet over, naar han hikket frem bibelsteder til sin undskyld
ning, for straks derpaa at kalde sig seiv en gammel elendig
synder. Først ved ottetiden om kvelden brøt selskapet op, og
det voldte mig ikke saa ganske litet besvær, for fleres ved
kommende, at faa dem til at gaa, og da var gamlingen for sin del
alt bragt i seng for en hel time siden. Jeg blev tilbake ogsaa
etpartre minutter efter at resten av gjesterne hadde fjernet sig,
kysset Mary paa kinden og rystet Bobs haand, og vendte derpaa
tilbake til Portsmouth.

*


Vel hjemme igjen bragte dagens begivenheter mig, gjennem
en let forstaaelig idéforbindelse, til at tænke paa Minnie Van
derwelt, og det faldt mig nu ind, at jeg ikke hadde tilskrevet hende
siden min sidste forfremmelse og ansættelse paa Circe. Følge
lig satte jeg mig til med et langt brev til hende nu, som
jeg endte med min beklagelse over, at jeg intet svar hadde
mottat paa de mange tidligere avsendte brever og paa det
seneste fremfor alt, hvori jeg gav dem underretning om
min hjemkomst til England og tillike opgav dem den adresse,
de kunde sende mig sine egne brever efter. Ogsaa bad jeg om, at
de skulde la mig vite, hvor der var blit av den unge Vangilt,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:38:07 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/keene11/0238.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free