- Project Runeberg -  Kjøbenhavns flyvende Post / 1827 /
203

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

skandightdt Jeg havde forsamt at forsyne mig med
Tertbog, og — forstod jeg eet eneste Ord i sam-
me respective Oper, veed jeg mere af Gangen i
Handlingen end denne nærværende Gaasefjer, hvor-
med jeg giver Jer Tilstaaelsett om min Uvidenhed,
saa gid jeg maa blive skabt om til saa dum en
Gase, at tnatt ikke engang kan sinde en Pennefjer
paa samme til at vaase med, end sige skrive vitr
tige og fornuftige Breve! Ikke eet Bogstav, sont
sagt — og dog har jeg med fangstet Opmsklsoms
hed kunnet see hele Operaen ud; hvorfor? fordi
det var en Oper meest til at see paai — Nei, nu
har jeg dog en deilig Indbildningskraft-, jeg har
seet Elysiutn; jeg har seet Afgrunds-Sveeigette i
Underverdenen, vor Herre iStatstniform, Fan-
den i Morgen-«Negligee, Engle-Grupper, Djavlee
Bander, Havbttnd, Sogrttnd, Sky-Grupper, og
gjort Kameler, Leoparder, Tigre, Katte, stnaa Pi-
ger, store tykke Frtter med Briller paa, af dem;
kort, jeg har en Indbildningskraft, hvormed der
kan udrettes en Deel, men hvad jeg her saae af
Forvandlinger, Deeorationer, Grupperinger, Eng-
le- og Djævle«0ptog, Kampe, Dandse — neil
nei! neil Det er for galtl — Stykket aabnesmed
en uhyre Mængde vuikaniske Væseners Feerdsel i
en Afgrunde Svalg, der saae ud som en Grube
dybt i Jorden, midt i et gedigent Jernleie. Og
Ilden fra VulkanxVeerkstederne oplyste denne Gru-
bel —- Crtsen hang ned som Drite«·Klaser i krystale
liserek Skikkelse, ligesom glødende, dryppende nedl
— Gange ind til Afgrundenei — Svalgene gaaende
ligesom ned i Dybetl — Ntt, Dæmonernes Ar-
beiden, Hamren i Takt med Orchestret, deres fryg-
teiige udsecnde —- det var rigtigt Costumel be-
stemtl Thi see vulkanisle Damener ikke saaledes ud
—- og det skal forst bevises — saa er det hdist ri-
meligt at de kan see saaledes ud. —- Ieg stalveere
en Canaille, om jeg ikke stai i Veiret da de Sa-
taner slog med Hamrene i Amboltenel De arbei-
dede, saa jeg svedte ved detl — Og — Choret
hertil! — Spontini er en geniai Karl! Det er
han bestemt! —

Saa kom der en Guldhal tilsyue siden. —
Man kunde — her maa jeg bandel Jeg kan ikke
bare tuigl — Giv jeg maa —— —- – om jeg kunde
holde ud at see paa den Deeoration, saa straale-de
den i Gutdglands. J Baggrunden Altartrappen,
paa hvilke-i en stor Mængde Krigere laae deiligt
grupperedel — Saa fremkom — ak Herre Gud!
Tænk Jer ogsaa bare den Theater-Maleri er hatt

ikke reent forbander? Vover paa at fremstille Spi-
phidernes Rige-. Paa Havets Bund farer han
sine Tilskuere ned, og det saa naturligt, at man
giver sig til at svømme for at konttne op. Ligesom
et Menneske, der paa Gammelholm faaer een, to
eller tre Gamle-, saaledes gav flere enthusiastiske
Gemytter sig til at arbeide; — og det Menneske,
denne Gropius, han veed at gjore en saadan So-
bnnd saa tillokkende, at tnan faaer Lyst til at gaae
tilbttnds igjen, man reddes ikkel — O hvilken
Kunst, den Malerkunst, naar den er paa den Hvi-
del SiveRer grupperede ligefra deres Radder af,
saa herligtl Bunden med sit hvide Sand, Mus-
lingskaller te., Fistene i Seen, de deiligste Aber-
rer, at sige Guldfisk — allesammen lige indtil Aal
og Brasen alt af Guld, spillende omkring i Vane
detl En Gjedde paa dett Længde, saa naturlig og
apetittligk —- Reil dette Sylphidernes Hjetttl Ol
Og altid denne forstandige korrekte Sandhed i alt,
hvad der horer til, angaaer Sted og Tidl —
Ntt Sylphechoret paa denne Sabttnd. — Tænk
Dig, naar denne Stene kommer, saa er Thea-
tret i Forstningen omhpllet med et biaaligt Flok.
— Det er nu Fanden ikke Flok, det er midt
i Seen, matt seer ind i den. Fiskene, deyrene
— alt i den venligste Charaeteeri — Saa Syn-he-
dronningens Yndling, Mad. Seidler paa sin Thro-
nei Z- cSylphedronningens Yndlingll — Snaki
jeg veed Pokker ikke hvad hun var. —- En Prinde
sesse, som Havnyntpherne toge i deres Bestyttelse;
—- synge gjorde hun som en Gttds Engellj —- J
tredie Act. Gud hjelpe mig; om jeg veed hvor-
dan jeg skal begynde! ja for J troer jeg er alle-
rede forlaengesiden halvfjantet. Jeg skriver min
gode sunde Menneskeforstand reent bort. —- Der
forekommer i tredie Act et Sted, hvor det er, veed
jeg ikke naie at angive, og det kan vare Jer det
samme —- Sylphekongetts Residens skal det nok
forestille, eller maaskee hans Landsted. Kort,
en Mutte af Staalscjolde omgiver det. Syl-
phekongen siger til Heltett i Stykket, sotn Bader
spillede: Hor, siger han, Du raisonnerer ikke —-
horer Du! ikke et Mur, eller jeg fører Dig i Øie-
blikket op i mit kongeligt Residensstot, som ligger
paa Hjørnet af Clyslum og DEthcrienl —- Hvad be-
hager? svarer saa Mennesket, boer Dit da ikke
her? —- Nei tilforiadelig gjok jeg ikke, neizjeg ligger
her bare ont Somtnerett! —- Ahl saaledes! Da
gad jeg saavist dog seet Ditt Borpal» —- Det talt
Dit let faae at see. Det er strax herved, neppe

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:41:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kfp/1827/0203.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free