- Project Runeberg -  Kjøbenhavns flyvende Post / 1827 /
388

Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

ner e. De Hiattie, i hvilke den farsle Vocal ee
et e, ere dem, paa hvilke man i det danske Sprog
iseer maa vare opmærksotn, og som man i eor Pro-
sodie kunde kalde Hiatste i Ordets indskrænkede Be-
tydning. Dog kommer det i disse Hiatutl an paa
to Tilfalde.

1) Naar dette o er aeeentueret. J dette Til-
sasldc kan Hiattte til Rod vare tilladt, saasremt
den anden Vocal ikke selv er et e eller alt sor
ndie beslægtet dermed, (i Overeensstemmelse med
det Prineip« jeg gik ud fra). Saaledes kan det
vare tilladt at sige: "See ud, see over." Men
’see i" er allerede ubehageligere; "see aldrig" er
ikke godt; "see ester« er endnu varre, og ’··see
Cotrs" er aldeles sorkasteligt; (thi i Eders har e
ganske den samme Lhd som i see).

2) Naar dette e er uden Aceent. J dette
Tilfælde, som saa overmaade let indtrasser, efter-
som det danske Sprog besidder en saa sior Mængde
af Ord, som ende paa et aceeutlvst o, hvorfor det
ogsaa er denne Hiattts« hvormed vore Digtere na-
sten i hver Linie forshnde sig, er Hiattts aldeles
utilladelig, og det uden Hestsvn paa hvad for en
Veml som folger efter, thi dette aceentlose e er,
just formedelst sin Mangel paa Aeeent, saa ube-
stemt, at det let smelter sammen med enhver anden
Vocal, og saaledes synes besiagtet med denne. ud-
tryk som «dette er," "denne Ære," «denne Ag-
telse," «denne Iver," «dette Overtnod,·’ "dette
linderveerk,» ere ligesaa forkastelige i velklingende
Vers-, som de ere almindelig udbredte ide ilde-
lliugende.

Efter de ansotte Regler har saaledes Hr. J’s
Citat as Skabningens Hallelusa ingen Bagt. Li-
geledes ere de to Himle-, han har fundet i de to
sorsie Linier as Eorkeggio, ikke as de utilladelige,
skjøndt hatt paa andre Steder i dette Stykke kunde
finde nok af disse, thi Correggio er just af Oeh-
lensthllkgcrs Stykker det, hvori Versisitationen er
meesi sorsomt, hvilket kan have sin Grund deri, at
Digteren har skrevet denne Tragedie paa Tvdsc, og
sidett over-sat den. Men i 2lrel og Valborg, socsx
er omhyggelig veksisieeret, vil Hr. J. ikke sinde

mange forbudne Hlater. De tolv , han har sank
det i den saksie Seene, ere, kun paa tre uar,
as de tilladelige. Rigtighedett af de fremsatte Reg-
ler medgives af ethvert sundt Ore, saavelsom as de
bedste Digteree Crtmpler, baade her, i Sverrig
og i Tydskland, thi i alle disse Sprog gjælde ome,
trent de samme Regler for Øie-tus-

Ot. J. mener at den samme Regel som forby-
det Hiaiut« ogsaa maa forbyde et lignende Sam-
mensivd af Vocaler i eet og samme Ord; men dette
er neppe rigtigt. Over de enkelte Ord har Digte-
ren intet Hertedsmmt, men vel over deres For-
bindelse. En Hiatue er ikke blot ubehagelig ved
Lyden, men ogsaa, som enhver mechanisk Feil,
ved den Folelse som paatranger sig den khndige
Læser eller Tilhorert at den kunde, og solgelig burde
have varet undgaaet.

Vil Fors. ansare ret frappante Exempler paa
Hiatui, saa maa han ikke sage dem hos Baggesett
eller Oehlenschlager, men hos Jngcmann og C. J.
Bope, for ei at navne de blot ephemeriske Poe-
ter. Jeg har i dette Øieblik Hugo og Adelheid
liggende for mig. J dette Stpktes forste Seene-
som ikke ndgivr meer end s Sider (nemlig fra Pag.3
til 9), forekomme ikke mindre end 24 Hiatue, alle
af den verkste Sort, d. e. saadanne ihvilke den
forsie Voral er et attentlost t-. Mellem disse sin-
des de 11 allene paa spag. s, og ere svlgende:

Den raske Tdelsyngling — hvl navuede I det — havt
fortalte om — fortvivlede i Graven - de sdede bani
Guld — vi maae vel vogte os —- sor denne Ære.
Jvre Eder ikke s) -· kan mvde Alsiag —- al borgerlige
sadkez eieb de.

Hvor meget maa ikke en saadan Opdyngen as
Hiattts gjare Foredraget flabende, ubehageligt
for dctt som skal sremsige, og ubehageligt sor den
som skal hore paa saadanne Vers? Dersom de af
Hr. J. og mig fremsatte Bemærkninger maae tjene
til at asstaffe en saadatt Misbrug for Fremtiden,
da have vi begge talt et Ord i rette Tid.

sz Tte i etu llinle.

Theatret.

Abonnements-Forestillinger i December.

4 sor Mandage Abotmenterneo
4 for Tirsdage
5 for Torsdagv

(hvoriblandt Onsd. d- Z)
( Onsd. d. 19)

4 sat Fredagv
i 5 for Lvoerdags

! ialt 22 Abonnrmentekklftrner.

Forsendee, ifølge Zongelig allernaadigst Tilladelse-

med Posten overalt i Danmark og Henugdommerne.

« rev-tom vsvssvuvmkwn

Dstte klart-lad ndkerumer boer man-saa
aoattatner. Jk Tlroxisitdierne er Prise-i —t

· · « Rbdln 3 Mik. 12 si
st tdsrktte isne- sntutltgt Venten-mener-

on Sted-m, og tilbringe-ti Snbskribtnterue ller istadrtt for 1 Rbdlr· 4 Mks S··CO T-
. Selv avartaltter·
Staten-dette fra Sntqkrcvtionen meldee ltdqsoecen « Dage fast det ny stkkslli Bstlllildclsks

Stsvskrsption modtaget boe Udaiveten, og i Pro-

tvldksv tll Istdrvkltlie t Bladrt bedre anevrrede rive udenom-u, boer-de paa Hvert-et as Adauralasdtls de Vstlslslikekdtt
No. lid, anden Sal.

Trykt hos Direrteur I. Hostrup Schultz, Iongelig og universitatessogtrykkeso

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:41:24 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kfp/1827/0388.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free