- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / I. Enten—Eller. 1. Deel (1843) /
231

(1920-1926) [MARC] [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. Den Ulykkeligste. En begeistret Tiltale

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

231

kommen, ingen Eftertid, han kan haabe paa, thi hans Efter-
tid er allerede forbi. Ene har han lige over for sig den
hele Verden som det Du, med hvilket han ligger i Conflict;
thi hele den øvrige Verden er for ham kun een Person, og
denne Person, denne uadskillelig paatrængende Ven, det er
Misforstaaelsen Han kan ikke blive gammel, thi han har al-
drig været ung; han kan ikke blive ung, thi han er allerede
bleven gammel; han kan paa en Maade ikke doe, thi han har
jo ikke levet; han kan paa en Maade ikke leve, thi han er jo
allerede død ; han kan ikke elske, thi Kjærligheden er altid
præsentisk, og han har ingen nærværende Tid, ingen tilkom-
mende, ingen forbigangen, og dog er han en sympathetisk
Natur, og han hader Verden, kun fordi han elsker den; han
har ingen Lidenskab, ikke fordi han mangler den, men fordi
han i samme Øieblik har den modsatte, han har ikke Tid til
Noget, ikke fordi hans Tid er opfyldt af Andet, men fordi
han slet ingen Tid har; han er afmcegtig, ikke fordi han
mangler Kraft, men fordi hans egen Kraft gjør ham afmcegtig

Dog snart er vel vort Hjerte hcerdet nok, vort Ore til-
stoppet, om end ikke lukket. Vi have hørt Overveielsens be-
sindige Stemme, lader os fornemme Lidenskabens Veltalen-
hed, kort, fyndig, som al Lidenskab er det.

Der staaer en ung Pige. Hun klager over, at hendes
Elsker er bleven hende utro. Derpaa kan ikke reflekteres.
Men hun elskede ham alene i den ganske Verden, hun elskede
ham af sin hele Sjæl, af sit ganske Hjerte og af al sin Tanke
— saa kan hun jo erindre og sørge.

Er det et virkeligt Væsen eller er det et Billede, er
det en Levende der døer, eller en Død der lever — det er
Niobe. Hun mistede Alt paa eengang; hun tabte, hvad hun
gav Livet, hun tabte, hvad der gav hende Livet! Seer op til
hende, kjære cormapoipexpcoxzepotz hun staaer lidet høiere
end Verden, paa en Gravhoi som en Mindesteen. Men intet
Haab vinker hende, ingen Fremtid bevæger hende, ingen Ud-
sigt frister hende, intet Haab uroliger hende —- haablos
staaer hun forstenet i Erindring; hun var ulykkelig et Øie-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Jan 21 23:07:32 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/1/0265.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free