- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Trettende Bind /
280

(1920-1926) [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

282

naturligviis ikke i den odiose Forstand, at han ikke var Can-
celliraad eller Secretær, men da han ikke stod i noget Forhold
til Staten, lod der sig fra Statens Standpunkt Intet prædicere
om hele hans Liv og Virken. Vi see nu vel, hvorledes senere
ogsaa Plato kaldte Philosophen bort fra Virkeligheden, hvor-
ledes han vil, at Jdeernes lette Skikkelser skal vinke ham bort
fra det Haandgribelige-, og Philosophen saaledes skal leve sjernt
fra Verdens Larm. Men dette var ikke Tilfældet med Soerates.
Vel var der Noget af en Erkjendelsens Sværmer i Soerates,
saasandt som ellers det Abstraete netop er det, der meest frister
til Sværmeri; men dette fjernede ham dog ikke fra Livet, tvert-
imod stod han i den meest levende Berøring med det; men
hans Forhold til det var hans reent personlige Forhold til Indi-
vider, hans Vexelvirkning med dem fuldbyrdede sig som Jroni.
Menneskene var ham derfor af uendelig Betydningstx og ligesaa
nboielig som han var til at underordne sig selv i Staten, ligesaa
bøielig, ligesaa smidig var han i at omgaaes Menneskene, lige-
saa stor en Virtnos i den tilfældige Berøring Han talte lige

største Velgjerning, men det vil aabenbart sige, at han kun er traadt i et reent
personligt Forhold til Jndividerne; smlgn. Apol. § 36 B. C. — Et lignende
Mellemhverandre findes ogsaa paa et andet Sted i Apologien, hvor han meget
pathetisk taler om, at Enhver bor blive paa den Plads, paa hvilken enten
han selv har sat sig, i den Tanke, at den var den bedste for ham, eller Staten
har sat ham; thi netop det Vilkaarlighedens Raaderum, som han her po-
stulerer, maatte naturligviis fra Statens Standpunkt betydelig indskrænke-3-
Forvirringen bliver endnu storre derved, at han i det Følgende argumenterer
af de saa Tilfælde, i hvilke han i Statens Tjeneste er bleven paa den ham
anviste Plads. Thi dette vilde jo Staten altid vide at paaskjønne; men det,
at han paatog sig selv at vælge en Plads, det er det Mislige.

M) Men uagtet al hans Virtuositet kan det dog godt vcere hændtes ham,
idet han, ikke saa meget, som Cicero mener, hentede Philosophien ned fra
Himlen og bragte den ind i Husene, men snarere hentede Folk ud as Husene, op
af den Uuderverden, de levede i, at han selv stundom er bleven stikkende deri,
selv under den vidtløftige Passiar med Kreti og Pleti har tabt Jronien,
tabt den ironiske Traad as Shne og inomentaut fortabt sig til en vis Grad
i Trivialitet· Dette med Hensyn til en tidligere Bemærkning betrcesfende
Xenophons Opfattelse-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:47:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/13/0288.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free