- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Trettende Bind /
328

(1920-1926) [MARC] Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

330

Dette viser sig nu ogsaa med Hensyn til Bestemmelsen
af Dydens Begreb. Hegel gjennemgaaer Aristotcles’ Opfattelse
af Soerates’ Bestemmelse om Dyden, vi skulle folge ham.
Pag 77 anfører han det som Aristoteles’ Yttring: ,,Soerates
hat besser von der Tugend gesprochen, als Pythagoras, aber
anch nicht ganz richtig, da er die Tugenden zn einem Wissen
Evnen-Hund machte. Diesz ist nämlich unmöglich· Denn alles
Wissen ist mit einem Grunde (Z.cj;-og) verbnnden, der Grund aber
ist nnr im Denkenz mithin setzt er alle Tngenden in die Eins
sicht (Erkenntnisz). Es widerfiihrt ihm daher, daß er die alogische
— empfindende —- Seite der Seele aufhebt: nä1nlich die Leiden-
schaft (m"csjo;) und die Sitte (7J150;)." Og herom bemærker han
derpaa, at det er en god Kritik: Wir sehen, daß dasjenige, was
Aristoteles an der Bestimmung der Tugend bei Socrates ver-
mißt, die Seite der snbjeetiven Wirklichkeit — heutiges Tages
Herz — ist. Det der mangler Dyden, er altsaa en Værens
Bestemmelse, hvad enten den opfattes med Hensyn til det
enkelte Snbjeet, eller den i hoiere Forstand sees realiseret i
Staten. Men Soerates tilintetgjorde den umiddelbare, sub-
stantielle Statsbevidsthed, og kom ikke til Statens Idee, og
som en Følge deraf kan Dyden blot bestemmes paa denne
abstracte Maade, og Dyden har hverken sin Realitet i Staten
eller i den forst ved Staten givne fyldige Personlighed-Es- Pag. 78

t) Man pleier at anfore Socrates som et Dydsmonster, ogsaa Hegel
fastholder denne Anskuelse og bemærker Pag. 55: Soerates war ein Mnster-
bild moralischer Tugendem Weisheit, Bescheidenheit, Enthaltsanikeit, Mafzig-
ung, Gerechtigkeit, Tapferkeit, Unbeugsainkeit, seste Rechtlichkeit gegen
Tyrannen und ckfhuog entsernt von Habsucht, Herrschsucht. Dette er nu vel
sandt; men allerede det Prædieat, Hegel bruger om disse Dyder, »tnoralske«,
tyder hen paa, at de dog nianglede den dybe Alvor, som enhver Dyd forst
saaer, naar den er indordnet i eu Totalitet. Men da Staten havde tabt sin
Betydning for Soerates, saa ere hans Dyder ikke borgerlige Dyder, men per-
sonlige Dyder, ja de ere, naar man skarpest vil betegne dem, experimenterende
Dyder. Individet staaer srit over dem; og er Socrates derfor fri for det Sner-
peri, der ofte yttrer sig hos strenge Moralister, og maae vi give Hegel Ret i, dasz
wir uns Soerates dnrchaus nicht in der Weise von der Litanei der moralischen

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:47:46 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/13/0336.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free