- Project Runeberg -  Søren Kierkegaards Samlede Værker / Syvende Bind /
396

(1920-1926) Author: Søren Kierkegaard With: Anders Bjørn Drachmann, Johan Ludvig Heiberg, Hans Ostenfeld Lange
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

396

bevægelfen eller Mediationen. Han kan da leve ligesom andre
Mennesker, men Resignationen skal see efter aarle og silde, at
han arbeider paa at bevare den Høitidelighed, med hvilken han
første Gang existerende fik Retningen mod det absolute Idag.
Et baade- og kjender han ikke, vil han ikke kjende, han afskyer
det ligesom at tage Guds Navn forfængeligt, ligesom Elskeren
afskyer at elske nogen Anden. Og Resignationen, denne Existents
sens Retnings-Major skal see efter. Men opdager den, at han
taber Elevationen, at han længes efter at gaae paa fire, at han
omgaaes en mistænkelig Person, Mediationen, at denne endelig
løber af med Seieren: da skal Resignationen staae udenfor dette
Individ, staae der, som man afbilder Dødens Genius, bøiende
sig over en slukket Fakkel, thi der forsvandt det absolute Tsltog
for Jndividets taagede Blik. J det Udvortes skal der maaskee
ingen Forandring være at opdage, thi Forholdet til det absolute
Txliog betød jo ikke at gaae i Kloster og altsaa igjen at antage
verdslig Klædedragt, naar man var kjed deraf, hvorved For-
andringen bliver kjendelig i det Udvortes; og Forholdet til det
absolute Tslrog betød jo heller ikke, at det absolute Idag udtømte
sig i de relative, thi da maatte Forandringen, der foregik med
et Menneske, atter være kjendelig i det Udvortes. Det har i
en vis Forstand noget gyseligt at tale saaledes om Indvortes-
heden i et Menneske, at den kan være der og ikke være der, uden
at det ligefrem mærkes i det Udvortes; men det er ogsaa herligt
at tale saaledes om Jndvortesheden — hvis den er der, thi
dette er netop Udtrykket for dens Inderlighed. Saasnart Jnds
vortesheden afgjørende og commensurabelt skal udtrykkes i det
Udvortes, saa har vi Klosterbevægelsen. Mediationen veed
egentligen ikke af noget Forhold til et absolut Teiog fordi dette
udtømmer sig i de relative. Men hvorledes gaaer det da til
med Judvortesheden? Ja, det gaaer saaledes til, at Opgaven
er at indøve det absolute Forhold til det absolute 78209 saaledes
at Jndividet stræber at naae dette Maximum: paa eengang at
forholde sig til sit absolute nys-og og til det relative — ikke ved
at mediere dem, men ved absolut at forholde sig til sit absolute

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 12:46:03 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kierkesaml/7/0422.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free