Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Evangeliets kamper i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
vi om utsettélse av småbarn. Dette er et typisk
trekk ved hedenskapet. Vi har allerede hørt om
det i Romerriket, og vi skal høre litt om det fra
Kina også.
Så lenge hedenskapet rådet i Norge, hadde faren
rett til å bestemme over det nyfødte barns skjebne.
Hvis han hadde tatt det op fra gulvet og gitt det
navn, så hadde han derved gitt til kjenne at det
skulde få leve og opfostres. Men hvis han ikke vilde
vite noget av barnet sitt, så lot han det bli liggende
på gulvet og gav befaling til en træl at han skulde
bringe det bort og grave det ned.
Allerede i vikingetiden reiser der sig nogen
svake og usikre protester mot denne barbariske
skikk. Først kom man til det resultat at guttebam
burde ikke utsettes, det var ikke så nøie med pike
barn. Så får man i de følgende årtier forskjellige
lover som på sett og vis vil forsøke å være kriste
lige, men som dog gjør store innrømmelser til den
gamle hedenske tankegang.
Datidens lover gir detaljerte bestemmelser om
hvilke barn som bør få leve op, og hvilke barn man
kan sette ut. Velskapte barn skal få leve, mens de
som har legemsfeil kan settes ut. For å gjøre det
hele «litt mere humant», skal barnet ikke graves
ned, men settes ut på kirkegården i vinterkulden.
Og en av slektningene skal våke i nærheten og passe
på at barnet ikke blir angrepet av hund eller ravn,
han må ikke forlate det døende barn før livet er ut
slukket. Slik forsøker altså datidens lovgivning å
få en mere menneskelig skikk på samfundslivet.
Men det tok lang tid — 150 år — før den nydannede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
