Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Evangeliets kamper i Norge
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
63
kirke hadde opnådd en påtagelig bedring på dette
område. La oss ha dette tall i erindring, når vi
senere skal høre om barneutsettelser i Kina.
Vi behøver ikke å lese meget i vår Norgeshistorie
før vi forstår at våre forfedre var nogen «harde
halse». De hugger hverandre ned med øks eller
spyd så snart de blir usams om et eller annet. Og
efter blodsutgydelse fulgte blodhevn. Når en mann
var blitt drept, følte hans slektninger en hellig
plikt til å hevne drapet. Og den slags hevnakt had
de endog medhold i datidens lovgivning. Stat og
kirke måtte streve i over 200 år før denne barbariske
skikk blev avskaffet. Det var først mot slutten av
Håkon Håkonsønns regjering, altså omkring 1260-
årene at blodhevnen blev avskaffet i Norge.
Både fra utenverdenen og fra landets egne barn
har vi mange vidnesbyrd om nordmennenes villskap
og brutalitet.
Da således paven vilde oprette en erkebispestol
i Trondheim i midten av det 12. århundre, gav han
kardinal Nicolaus Brekspear i opdrag å reise op
«til nordmennenes ville stammer» for å ordne med
saken. Og omtrent 100 år senere får våre kjære
landsmenn en lignende attest av sin egen konge,
Håkon Håkonsønn. Denne kraftige konge hadde
sin fulle hyre med å holde styr på røverhorder og
andre urolige elementer innen sitt rike. Men så
hender det en dag at han får et forslag fra den
franske konge Ludvig den hellige om at de sam
men skal dra på et korstog under den norske konges
overledelse. Men kong Håkon sa nei takk, og han
begrunnet sitt avslag med disse vise ord:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
