Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Fridtjof Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
43
Om hans ridderlighet fortelles der: En natt kom han fra et
barneball nede i byen, han og broren. Fridtjof var da vel 14 år.
Nede i ~Smithebakken" i Homannsby passerte de forbi
to damer. Litt ovenfor stod der tre mannfolk. Så roper
den ene av dem: Det er jente for mig det! - - Og alle
tre farer de løs på damene. Da sier Fridtjof til broren:
~Vi må hjelpe." Og de to guttene griper fatt i karene.
Fridtjof, som var ordentlig sterk, fikk sått en av dem op
mot et gjerde. Han setter den ene neven i brystet på
slusken, og med den andre river han op sin vinterfrakk,
peker på alle sine kotiljongordener som glimtet i måne
skinnet, og roper: Vet De ikke hvem jeg er? - Dette
hadde virkning, karene forsvant. Guttene var seierherrer,
og damene var frelst.
Om sin første opdagelsesreise forteller Fridtjof Nansen:
Jeg kunde vel være en 10—11 år dengang. Oppe i
Sørkedalen*) bodde nogen kamerater av mig, som hadde
bedt mine brødre og mig om å komme der op. En efter
middag — da vi sått ute på trappen hjemme, kom det ove
oss, at vi skulde dra op til Sørkedalen. Vi hadde en
fornemmelse av at vi skulde spørre far og mor om lov,
men vi hadde også en sikker fornemmelse av, at vi ikke
vilde få lov, hvis vi spurte. Far og mor sov middag;
vekke dem torde vi ikke. Skulde vi vente til de våknet,
blev det for sent å gå. Så lusket vi avgarde uten lov.
Vi fant også frem til Bogstad gard, og siden spurte vi
oss frem: først til kirken i Sørkedalen og videre til går
den, hvor guttene bodde. Men da var klokken blitt 7
om kvelden. Så skulde vi da leke med kameratene våre,
og gå på låven og siden fiske litt. Men det var ingen
riktig moro ; vi hadde ond samvittighet, og hadde ikke ro
på oss. Vi måtte nedover igjen, og hjertet sått langt
nede på oss allesammen. Det var tungt å gå. De minste
blev sårbente, og det var et bedrøvelig optog, da vi ved
*) Ovenfor Vestre Aker.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
