Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 6. Fridtjof Nansen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
44
11-tiden om kvelden langsomt slepte oss frem til Store-
Frøen. På lang avstand kunde vi se, at folk var på
benene; de hadde vel lett efter oss. Vi var ikke modige.
Da vi dreide om hjørnet, kom mor mot oss. ~Er det
dere, gutter?" - Nu kommer det, tenkte vi. ~Hvor har
dere vært?" spurte mor. Ja, vi hadde da vært i Sørke
dalen. Nu kom det vel. Men mor sa bare: ~Det er
nogen underlige gutter!" Og hun hadde tårer i øinene.
Tenk, ikke spor av skjenn! - - Og det rareste var, at
nogen dager efter fikk vi lov til å gå til Sørkedalen igjen.
Det kan hende at far og mor var kommet til å tenke på,
at de holdt oss for strengt. —
Vi hadde en kjenning oppe i Sørkedalen som hette
Ola Knubb. Hans kone pleide å seige bær til oss på
Store-Frøen. Og så fikk vi lov til å fiske med Ola i
Nordmarken. Det var jubel da vi drog avsted med kaffe
kjel og fiskestang for å bo som nybyggere deroppe i
tømmerhytten ved Langlivannet. Det var frihet og vill
mannsliv! Ingen far eller mor skulde rope oss inn når vi
skulde i seng eller vi skulde spise.
Ved midnattstid eller så — krøp vi inn i hytten og sov
et par timer på brisken. Før solen spratt, var vi igjen
nede i kulpen og tok ørreten. Vi vasset i elven og hop
pet fra sten til sten, Ola foran og vi .efter. Det gikk med
fart. Engang bar det overende med mig, og jeg blev
liggende i elven med en sten under nakken og en under
knærne og med vannet fossende over maven. — — —
Senere som halvvoksen kunde han være i ukevis’
alene i skogen oppe i Nordmarken. Stor utrustning hadde
han ikke. ~Jeg greide mig med en brødskorpe og stekte
min fisk på gloen. Jeg elsket å leve som Robinson
Crusoe oppe i villmarken." — —
Ingen måtte si til Fridtjof Nansen at noget var umu
lig, for da måtte han prøve det. I 1878 — han var da
17 år - - var han sammen med sin bror på fottur i Jotun
heimen. De var ved Gjendin og skulde op Svartdals-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
