Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Beer Wilse
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
komme ombord i disse skibene, og så entre op riggen til
topps og kysse kulen" — og gjenta dette fra mast til mast.
De modigste la sig på maven på kulen.
Og der var Anders Wilse med. Han fikk ofte sine
søndagsklær ødelagt av tjære på disse toktene. Det var jo
mest om søndagene denne sport blev drevet; for da var
det dårlig eller intet vakthold nede ved skibene, og da
hadde guttene fri hele dagen.
En annen yndet sport var å hoppe fra skanseklædning
til skanseklædning, der hvor skibene lå side om side. Men
det var allikevel en viss avstand mellem dem, og alle lå
heller ikke like høit. Hoppet en feil, så falt han ned mel
lem skibene, og det kunde være dypt.
Så lekte de sisten fra skute til skute, fra mast til mast.
Det var da ikke å undres på, at foreldrene ofte satt i
engstelse for sine barn mens skutene lå i oplag. Det hendte
jo der måtte soknes efter en av disse sistenlekerne" som
ikke hadde klart spranget og var gått til bunns.
Jeg erindrer godt, sier Wilse, hvordan det føltes da jeg
selv ikke klarte spranget. Jeg syntes jeg kom så langt
under, at jeg kunde se den grønne kobberhudede skibs
bunnen, mens jeg kavet for å komme op. Guttene fikk
kastet en taugende ned, og så blev jeg halt ombord, for så
å få klærne av og vridd dem så nogenlunde tørre. Jeg
kunde ikke gå op gjennem gatene med vannet silende av
klærne. Nei — for det var stor skam åha falt i sjøen! —
Jeg- svømte med åpne øine under vannet, derfor kunde jeg
se skibets bunn. — Hvad var vitsen med dette å svømme
med åpne øine? Jo vi brukte å dukke og søke å fange
småfisken, og vi svømte under tømmerflåtene, som blev slept
av dampbåtene, og da gjaldt det åse hvor man var. Denne
lærdom skulde senere i livet bli årsaken til at jeg fikk be
holde livet under et forlis på Atlanterhavet, da 118 men
nesker omkom. — — — Merkelig nok lærte jeg ikke å
svømme i sjøbyen Kragerø, men oppe i Skienseluen ved
ekserserplassen Gråtemoen. Da jeg var en B—98—9 år fikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
