- Project Runeberg -  Kjente menn og kvinner : fra deres liv og virke / II /
63

(1925-1926) [MARC] Author: Anna Rogstad
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anders Beer Wilse

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

63
jeg nemlig om sommeren lov til å være med far på Gråte
moen. Jeg lå da om natten i fars telt i en pistolkasse, og
gikk derfor under navnet pistolen". Når så soldatene
rykket ut" til badning i elven, fulgte jeg med for å se på,
men jeg var ikke meget fristet til selv å gå i vannet. Jeg
hadde fått en skrekk for vannet da jeg var i 6-årsalderen.
Den gang brukte nemlig min far og en venn av ham å ta
oss små med sig ut for å lære oss å svømme, og det på
den måte at vi måtte klatre op på deres rygg og holde
våre pappaer om halsen, når de svømte på . dypet. Jeg
grøsser enda ved tanken på den skrekk og kuldefornem
melse jeg alltid følte ved disse bad. Fra den tid hadde jeg
stor respekt for det våte element.
Men så hender det en dag dernede ved elven, som jeg
gikk der og vasset naken på elvebredden — at der kom
mer noget drivende på vannet som vakte min nysgjerrighet.
Uten å tenke på at jeg ikke var svømmedyktig, legger jeg
på svøm. Ja se, så kunde jeg jo svømme ! — Fra den dag
fikk vannet tiltrekning for mig.
Da jeg så efter sommerferien kom hjem til Kragerø,
måtte jeg straks vise mine jevnaldrende kamerater mine
kunster. Og så måtte de for skam skyld se å komme
efter. — — —
Lærte vi å klare oss selv til vanns, så gav heiene bak
byen den rikeste anledning til klatring, høit og lavt. Vi kom ofte
ut for- å bli sittende fast i fjellveggen, og det hendte vi måtte
skrike om hjelp. Men det var jo stor skam ikke å kunne klare
sig selv i en tvilsom situasjon, og så klarte vi oss som oftest.
Der i sjøbyen hvor ..sjøguttene gikk og drev", måtte
vi smågutter også være karer. Det første karsstykke som
det gjaldt, det var å kunne røke. Jeg tror ikke jeg var
mer enn 8 år da jeg første gang hadde pipe i munnen.
Men det var da surrogater for tobakk, som kirsebærblader
eller tørr mose som blev brukt.
I det hele tatt gikk det som en rød tråd gjennem gutte
dagene å bli voksen, eller agere voksen så hurtig som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 22:00:40 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjentemok/2/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free