Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Peter Christen Asbjørnsen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
87
nå!" — Nei hør nå, sa veslebror min, for han hadde ikke
bedre vett enn å snakke om det han, nå sier de borte i
berget at vi skal gå hjem! — Vi gav oss ikke, men blev
ved å styre. Men da skrek det riktig så i med ett, at
der fløi dott i øret på oss: Går dere ikke hjem straks
på timen, så skal jeg — ." Mer hørte vi ikke, for vi fikk
slike føtter under oss, at vi ikke stanset før vi kom
utenfor døren hjemme. — — —
Således blev Matias ved å fortelle fort vekk — sier
Asbjørnsen — til vi kom ut på Kulsrudåsen hvor man ser ut
over Øvre-Romerikes store flate, som nu lå foran oss i det
klare måneskinn. Mot nord hevet Misberget sig blånende,
med enkelte sneflekker. Like ned for mig hadde jeg
Heni og Gjerdrums kirker. Efter disse kunde jeg rette
min kurs, og da jeg dessuten fra tidligere jakter var vel
kjent i egnen, sa jeg min veiviser farvel, og var heldig
nok til å nå mitt bestemmelsessted uten å bli drillet av
nissen eller fristet av huldren.
Asbjørnsen hadde en god venn fra ungdommen av i
kystlosen Rasmus Olsen nede ved Hvaler. I opveksten
ferdedes han ofte på havet med ham i den lette skjekten
på skytteri efter ender, ærfugl og kobbe mellem
skjærene. • På dekksbåten ferdedes de langt til havs på
makrelldorg, og når losen fikk et skib å lose inn fjorden,
seilte Asbjørnsen undertiden båten hjem i følge med
losgutten. Fra den tid hadde Asbjørnsen alltid en sterk
lengsel efter det salte hav.
Så var det mange år efter, da Asbjørnsen holdt på å
samle inn eventyr og sagn om hulder og troll, at han
igjen var ute med Rasmus Olsen. De seilte på dekks
båten — en stor Hvalerbåt — og losgutten Jon var med.
Det var en morgenstund i grålysningen," forteller
Asbjørnsen, vi stod ut til havs for å dorge makrell.
Det var en svak fralandsbris, som knapt formådde å lette
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
