- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
10

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Innledning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

10

sammen og lo og snakket ivrig, det var tydelig at de
hadde funnet et emne som var verd diskusjon. De
gjorde plass for oss. Jørgen smilte henrykt til mig,
men jeg kjente ham godt nok til å forstå at jeg kom
meget ubeleilig. Jørgen er aldri så sint på mig når
jeg foruretter ham, som når han foruretter mig.

Grete hadde som sagt nettop vært hos barberen,
og hennes nyklippede hår blev straks gjenstand for
inngående drøftelse fra damenes side. Hvor to eller
tre unge piker er forsamlet, der snakker man om
hårfrisyren. Personlig synes jeg at en halv time kan
være nok på dette emne, men der er dem som finner
det uuttømmelig, og jeg tror vi denne gang talte for
eller imot permanente krøller i tre kvarter. Den
blåklædte uttalte sig med stor fagkunnskap, men
flere ganger anvendte hun fremmedord galt, og her-
over blev Jørgen mere og mere amper, ikke på
henne, men på mig, — forstå det hvo som kan. Jeg
var også en smule ergerlig, i grunnen var jeg kolos-
salt ergerlig. Det var ikke lenger siden enn ifor-
gårs at vi hadde stått ved haveporten i måneskinn og
at han, riktignok i forblommede uttrykk der gjorde
et tilbaketog mulig, hadde talt om å holde sammen
for livet. Ikke uten grunn hadde jeg gått ut fra at
det var mig han vilde holde sammen med for livet.
Men det så ikke sånn ut idag. Imorgen vilde det
derimot kanskje behage ham å huske det. Hvem
kan undres på at jeg under disse omstendigheter
blev litt kontant i min optreden, og at luften efter-
hånden blev som ladet. Grete forsøkte sig som lyn-
avleder, og skiftet flere ganger samtaleemne. Blandt
annet spurte hun om hvad det var de hadde disku-
tert så ivrig før vi kom.

— Vi snakket om den moderne, unge pike, sa den
lille sakfører Larsen viktig. — Vi diskuterte hvor-
vidt hun er noe tess eller ei.

Der satt vi altså fem moderne, unge piker og
måtte høre på en slik uttalelse. Jeg blev et øieblikk
målløs av indignasjon. Jørgen så det og hygget
sig storartet. Efterpå fant jeg på en mengde flotte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0012.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free