- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
12

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Innledning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

12

det huslige arbeide. Sveve litt rundt i et flatterende
kjøkkenkostyme, tørke litt støv, bytte vann på
blomster, i høiden bake noen kaker, for efterpå å
være så dødsens trette og lutlei av alt som arbeide
heter at dere foretrekker å dyrke høiere interesser,
d. v. s. ligge på divanen med cigaretter og romaner.

Nu først blev vi unge piker for alvor indig-
nerte, protesterte og snakket i munnen på hver-
andre.

— Hvis dere absolutt vil ha tilbake den gammel-
dagse, huslige ungpiketypen, så forlanger vi å få
tilbake den ridderlige, hensynsfulle unge mann, så
Tutt.

— Gid, ingeniør Nygård, De vil ha fordelene
både av gammel og ny tid, sa Sofie, — er ikke det
en smule egoistisk?

— Hvad greie har dere mannfolk på disse ting?
kom det fra Maja, hun måtte brøle for å bli hørt.

Jeg henvendte mig til Jørgen, og jeg innrømmer
at jeg beflittet mig på å være irriterende: — Hus-
stell er da virkelig min minste kunst.

— Du som hele ditt liv har hatt en tante Aleks-
andra og en pike til å varte dig op! Jo, det skal du
få mig til å tro! Kunde du påta dig en huspost
f. eks.?

— Med største letthet!

— Tøis!

Det var dette brutale «tøis» som gjorde utslaget.
Det tålte jeg ikke, det hensatte mig i desperasjon,
og det bærer ansvaret for alt som senerehen skjedde.
— Hvor meget vedder du? sa jeg.

— Jeg vedder en diamantring på at du ikke
orker å arbeide hos andre et år i trekk og dertil
leve av det du tjener!

— Vel! sa jeg med et eftertrykk som passet til
stundens alvor. — Det veddemålet går jeg med på.

Slik gikk det altså for sig. Jeg innrømmer det
var halsløs gjerning jeg gav mig i kast med, for
sant å si var mine begreper om matlagning og hus-
førsel meget, meget dunkle.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0014.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free