- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
13

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Innledning

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

13

Jeg kan godt innrømme litt til. Jeg innrømmer

at det hele ikke bare var Jørgens:skyld. Riktignok
var han ufordragelig, men det er visstnok min
kardinalfeil at jeg må ha det siste ord i laget, må
triumfere, koste hvad det koste vil. Jeg har sett den
samme feilen hos andre, og den er ikke bare ekkel,
den er dum. Samme kveld som dette hendte, be-
sluttet jeg mig til å bekjempe den. Forøvrig ante
det mig at når jeg blev hushjelp, vilde den heller
ikke få større anledning til å blomstre og utfolde
sig.
Nok av det, foretagendet blev drøftet ganske
inngående, der vi satt. Vi blev enige om at vedde-
målet skulde holdes hemmelig, men jeg var ikke
så lyseblå at jeg trodde det lot sig gjøre, all den
stund vi var hele ti personer tilstede. Dernest
fremhevet jeg at det sannsynligvis vilde bli vanske-
lig for mig å få noen post på grunn av manglende
attester. Jørgen skrev da en på flekken, høist smig-
rende for mig skrev han blandt annet at «hun er
tro og renslig». Denne attesten skulde forresten
bare benyttes i nødstilfelle, først skulde jeg se om
jeg kunde klare mig med mitt ærlige ansikt alene.
Da det var i hovedstaden jeg nærmest hadde tenkt
å drive min virksomhet, blev Tutt og Sofie op-
nevnt til kontrollnevnd, disse to skulde nemlig inn
og begynne sine studier ved universitetet. De hadde
å påse at jeg var i arbeide og at jeg ikke gikk flot-
tere klædd enn min lønn tillot det. Grete skulde
få rapporter, selvfølgelig av helt privat karakter.
Den betingelse blev også fastsatt at jeg skulde kalle
mig Helga Breder-Haraldsen — far heter jo Harald
— og fortie mitt nære slektskap til en direktør, for
ikke å opnå bedre vilkår enn en hvilken som helst
annen hushjelp. Først da vilde de anerkjenne
veddemålet som vunnet. Jeg gikk med på alt.

Således blev planen for det kommende år lagt
på en måte som Jeg aldri hadde drømt om. I og for
sig var det Jo ikke så underlig av en ung pike å
dra ut som hushjelp, selv om hun ikke strengt tatt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0015.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free