- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
34

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

34

kunne rive den annens opmerksomhet fra rattet et
sekund. Forsåvidt hadde det vært mere smigrende
for mig om vi var gått i grøften, men spørs allike-
vel om det hadde vært tilfredsstillende i lengden.

Vet du forresten hvad fyren svarte mig på mitt
spørsmål. — Nei, jeg vet visst svært lite om ting som
interesserer Dem, sa han rolig. Sånt skal en få høre
av en chauffør! Antagelig har damene gjort for
meget krus av ham, en mann går ikke ustraffet
gjennem livet med havblå øine i et ansikt av veri-
tabel bronse.

Så tidde jeg bom stille da, og opdaget — dess-
verre i seneste laget — at jeg hadde mere utbytte
av å se på selve landskapet enn på ham. Det var en
gråværsdag med skyer i vilt jag over himmelen og
uværet hengende som en trusel over folk og fe.
Overalt drev bøndene på med å kjøre kornet i hus.
Jeg tror neppe der finnes den kvinne i verden, om
hun så var feiret primadonna, som ikke ved synet
av kornstaurer og stubbmark og røde låvebygninger
mot grønn skog ønsker at hun var struttende bonde-
kone med ti—tolv unger krabbende rundt skjørte-
kanten. Det må være en slags atavistisk instinkt.

Naturen er fortryllende her. Det er som om
Vårherre en gang 1 tidens morgen hadde sloppet hele
landskapet ned fra himmelen for å se hvor mange
små bukler og ujevnheter der kunde bli i det. Ter-
renget er med andre ord kupert, men ikke mere enn
at en danske kunde klare å stå på ski her om vinte-
ren. Skogsnar og små vann veksler med aker og
eng. Du kan kanskje gjøre dig et svakt begrep om
disse idylliske trakter når jeg sier at hver plett er
som skapt for landtur. Hvert bakkehell inviterer
til hvile i det fri, hver lysning i skogen til måltid på
hvit duk med nistekurven i midten, hver liten sti til
gammeldags kurmakeri — vennligst bemerk at jeg
sier gammeldags —. Her er både fjord og elv og blå
åser, så på omgivelsene kan jeg ikke klage.

Vi bilte altså. Og bile kunde han, mannen ved
min side. Han tilhører ganske sikkert den type som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0036.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free