- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
35

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Annen rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

35

bare interesserer sig for motorer, maskiner og alt
som sviver og går, en utbredt type i denne mekanik-
kens tidsalder, — bra nok, men kjedelig.

Endelig kjørte vi inn gjennem en stor smijerns-
port som var svinget til side på granittstolper og
fortsatte gjennem en bred, svakt stigende allé med
lønnetrær på begge sider op til et hus som like til
det siste var skjult bak en svulmende dyne av høst-
farvet løv, men som plutselig efter en sving på veien
åpenbarte sig i uanet majestet. Det var hvitmalt og
langt, med sorte taksten og en på samme tid stilfull
og rummelig veranda på forsiden. De svære uthu-
sene lå litt på avstand. På baksiden av hovedbyg-
ningen var der en gruset gårdsplass, og her svinget
bilen flott op foran — kjøkkendøren.

En skikkelse i blåkjole og hvitt helforklæ kom
frem i døråpningen.

Man behøvde ikke å være meget skarpsindig for
å se at det var kokken man hadde foran sig. Den
daglige omgang med megen og god mat gjennem
mange år hadde ikke undlatt å sette sitt preg på
hennes person. Som en pudding eser ut over for-
men, slik este hun ut der hvor ikke klærne holdt
henne i tømme, ved halsen, ved anklene og neden-
for albuene. Hennes livmål anslo jeg til tre meter,
eller la mig si to, for at du ikke som vanlig skal be-
skylde mig for å overdrive. Ansikt og armer lyste
rødt mot det hvite forklæ. Det så ut som om hun
selv ikke hadde kunnet undgå å få et aldri så lite
opkok under tjenesten ved komfyren. Men der var
samtidig noe uhyre tillitvekkende over hennes robu-
ste person, man måtte like henne ved første øiekast.
Mig tok hun vennlig imot, men ikke uten en egen
reserverthet. Antagelig har hun sett adskillige stue-
piker komme og reise.

Hvis du noen gang i annonser eller brosjyrer har
sett billede av et slikt moderne idealkjøkken hvor
luftige gardiner flagrer i sommerbrisen og solskinns-
mennesker driver arbeidet som en lek blandt skin-
nende sorte og hvite fliser, har du kanskje — som

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0037.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free