Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tredje rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
43
på de kjente Pariserrestauranter —. Og han for-
synte sig to ganger og lot sausen vederfares all rett-
ferdighet.
Dette fortalte jeg selvsagt til Laurense som kom
i perlehumør.
Aldri blir stemningen så høi som efter vel over-
stått fare, og hadde de det livlig inne i salongene den
aften så var det ikke mindre livlig i de ytre regioner.
Da Ola fikk høre om ulykkeshendelsen blåste han
bare og sa:
— Ssss, var det noe da. Dere skulde helt lak-
serolje over potetene så vilde det gått op 1 op.
Selv Frigård måtte trekke på smilebåndet, og
Olga satte maten i vrangen så Andreas måtte dunke
henne ryggen. Jeg tror forresten det er en jobb
han liker.
Forøvrig var det Olga som 1 bunn og grunn var
skyld i hele ulykken. Det var hennes koleradråper,
og det er da ikke mening i å plasere slikt i kjøkke-
net blandt sukkerkulør, mandeldråper, rumessens og
lignende ting.
Men snakk ikke om hvor slitsomt det er å være
den tjenende ånd i et selskap. Det var en tid midt
på natten da jeg ikke kjente benene mine fra knærne
og nedover. Jeg var den eneste av pikene som var
oppe helt til slutt siden det var min plikt å hjelpe
damene på med tøiet. Frigård var også oppe, han
skulde bile noen av gjestene hjem. En stund satt han
på sin plass ved bordet i det øvre kjøkkenet og leste
i en stor, tykk bok, som jeg forgjeves anstrengte
mig for å se titelen på. Saken var at han ikke
vilde la mig se den. Han er mystisk.
Men jeg kan gjerne vedde min årslønn på at
han har verdens peneste øine — blå som sjø —
Undres hvad han egentlig tror om mig? En gang
i nattens løp da døren gikk op og musikken lød ut til
oss, kom jeg uvilkårlig til å gjøre noen dansetrin.
Det er sjelden han snakker, men da løftet han plut-
selig hodet fra boken og sa:
— Er egentlig en stuepikepost noe for Dem?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
