- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
64

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

64

dig enn sine jevnaldrende, men det spilte i det lange
løp mindre rolle.

Ingeniør vilde han bli. Selvfølgelig. Jeg burde
gjettet det for lenge siden. Han er så energisk, for-
står du, så moderne, og så elsker han alt som sviver
og går. Han hører sikkert til dem som ser poesi i
en motor.

Han er altså ingen millionærsønn som chauffø-
rene pleier være det i amerikanske filmer, han er
noe meget mer, en energisk, fremadstrebende ung
mann som ikke går avveien for hindringer, fast be-
sluttet på å arbeide sig fremover og opover. Nu ler
du, Grete. Det gjør du alltid når jeg snakker al-
vorlig. Men husk, jeg er nitten år nu og føler vir-
kelig av og til trang til å uttrykke mig verdig og
alvorlig.

I grunnen burde jeg gjengjeldt hans fortrolig-
het. Men jeg er jo formelig bundet til kontrakt.
Innlat dig aldri på veddemål, det er et råd fra en
erfaren veninde.

Ungene sov de, og deres regelmessige pust gjorde
atmosfæren rent lun og hjemlig. Det var såvidt vi
husket å kaste et blikk på klokken nu og da. Men
da vi fikk fatt i globusen glemte vi det begge. En
globus kan få en til å glemme alt. For selvfølgelig
er det ikke mulig å se en globus uten å planlegge
den reiserute man skal følge når man engang vin-
ner det store lodd.

Han satte kursen rett til U. S. A., mens jeg først
hadde lyst til å se litt av gode, gamle Europa. Begge
vilde vi til India og Himalayatraktene, man leser da
ikke Kipling ustraffet. Og begge vilde vi på løve-
jakt — o søte gru. Der var dissens da det gjaldt
å ta den transsibiriske bane over til Kina, men der
hersket enighet om Hawaii. Vi steg nettop i land
der, — med blomsterkrans i håret, ombølget av sol-
lys og bougainvilleaens duft, da — da fru Bever-
Hansen stod i døren og bak henne Astrid og
Lotten og alle de andre, ennu ikke helt befridd for

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0066.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free