Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
65
pledd og pelser. Vi hadde glemt tid og sted og stand
og stilling og allting under vår jordomseiling.
Sørgelig at en så pinlig og flau situasjon skulde
avslutte den fortryllende eftermiddag. Jeg føk til
kaminen og begynte å lage i stand det bål jeg for-
lengst skulde hatt ferdig, og Frigård gjorde et lite
klosset forsøk på en undskyldning og forsvant. Da-
mene vekslet blikke og var spisse i ansiktet, men så
merkelig nok ingenting. Det var jo pent av dem,
for alvorlig talt — vi var ikke fullt på høidene der.
Flaut — vemmelig — å måtte luske av med halen
mellem benene, og særdeles kjedelig fordi jeg hadde
overtalt ham, som ellers er korrektheten selv, til å
slå sig ned midt i husets allerhelligste. Lenge efter-
på var jeg redd han skulde være vond på mig for
dette, men tenk det var han visst ikke.
Akk ja, de store i samfundet har sine bekymrin-
ger og de små har sine.
Mine aksjer her i huset steg vel ikke nettop ved
den affæren, skjønt nu begynner jeg virkelig å
kunne mitt arbeide her, om jeg selv skal si det.
Det blikket fru Bever-Hansen sendte globusen
var imidlertid gull verdt. Hvad i all verden hadde
stuepiken og chaufføren med en globus å gjøre?
Med sin livlige fantasi fikk hun det vel til at vi var
medlemmer av en vidt forgrenet forbryterbande
som hygget oss med å tenke på gamle skurkestreker
rundt om i den vide verden. Eller noe i den ret-
ning. Og jeg fryktet for at det hele vilde ende med
opsigelse. Da hun derfor banket på klokken tolv
samme kveld, tenkte jeg, nu kommer det. Men så
var det bare spørsmål om jeg vilde komme ned til
Alex og gå på hendene. Ikke annet. Alex var våk-
net og hadde forlangt det, og da der ikke straks blev
sendt bud efter mig var han begynt å skrike. Skulde
det bli nattesøvn der i huset, måtte jeg være så snild
å komme ned et øieblikk.
Jeg hadde ikke annet å gjøre enn å klæ på mig
igjen og storme ned for å gå på hendene foran en
henrykt Alex. Merkelig hvordan alt kommer en til
5 — Sigrid Boo.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
