- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
66

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Femte rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

66

nytte i denne verden, selv det å gå på hendene, en
kunst jeg egentlig begynte å dyrke i hine fjerne
dager da vi hadde basar i Markussens kjeller, og det
gjaldt for hver enkelt optredende å ha litt å fare
med i fall man vilde innhøste publikums bifall.

Men efter min forestilling denne aften foran et
parterre av Bever-Hansener, har fru Bever-Hansen
forlatt forbryterteorien — tror jeg. Med en til viss-
het grensende sannsynlighet er jeg cirkusbarn, og
fru Bever-Hansen har da gått såpass på kino i sine
dager at hun er sympatisk innstillet overfor cirkus-
romantikk.

Nu er de reist forresten og kommer ikke igjen
før til påske. Fru Bech elsker sikkert sine barne-
barn, men jeg har en anelse om at hun ikke riktig
liker å høre bestemornavnet klinge mot sig dagen
lang, iallfall ikke siden vi fikk celebert besøk, skue-
spilleren Stein og maleren Ytter. Ikke et spedbarn
kan undgå å se den smukke vekselvirkning mellem
vertskap og gjester. Materielt velvære byttes mot
berømmelsens avglans. Selv for mig blir det et
aktivum engang i fremtiden å kunne si: Stein?
Ytter? Jeg skulde mene at jeg har vært sammen
med dem!

Jeg behøver jo ikke komme med slike detaljer
som at jeg har pusset deres sko og redd deres sen-
ger og — ja, du forstår. Har du ikke tenkt på det,
sier du? Jeg har jo nesten ikke gjort annet siden
jeg blev stuepike, og jeg synes snart at medaljen for
edel dåd bør pryde mitt bryst.

Et blikk på gulluret forteller mig at klokken
allerede er syv. Pliktene kaller. Aftensbordet må
dekkes, jeg har ikke en gang tid til å runde av til
en formfullendt avslutning. Du får ha det bra så
lenge. Din Helga.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0068.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free