- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
72

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

72

tur og tradisjon som hvilte over gamle hus. Men
selvfølgelig vilde hun modernisere hvor det prakti-
ske liv krevde det. Hun håpet at de var kommet i
orden til jeg kom til byen, da måtte jeg endelig be-
søke dem. Barna hadde det bare bra. De to eldste
skulde nu begynne å spille så snart hun fikk fatt i
et riktig godt Steinwaypiano. Fire ark i samme
dur.

Dessuten har jeg fått et prospektkort fra —
Tampa, Florida. Det var et flyvefoto av byen, en
vennlig hilsen fra Mr. Wood. Jeg må ut og se mig
om i verden om det så skal bli som trise. Mitt ne-
ste veddemål kommer nok til å gjelde en verdens-
omseiling som trise.

Igåraftes — det var onsdag kveld og altså pike-
fri — var jeg med Laurense på basar på «lokalet».

«Lokalet» ligger ute ved hovedveien, lite og ma-
lingslitt og ikke egentlig noe for øiet til tross for
dragehodene på taket, men det fyller den misjon å
være ungdommens forsamlingssted, og det er jo det
viktigste. Utenfor på trappen møttes vi av alle ba-
sarers faste garde, en flokk gutter i slyngelalderen,
som, modige i mørket, slengte efter oss mere eller
mindre, helst mere, tvetydige bemerkninger. Efter
å ha erlagt en femogtyveøre ved inngangen, hvor
der på basarvis stod opstilt et vaklende bord med
to bastante stentøiskåler, fikk vi adgang til det dår-
lig oplyste, overfylte og dampende lokale.

Den tunge atmosfære og en flerhet av påtren-
gende dufter gjorde oss litt svimmel det første øie-
blikk, men efter noen minutters forløp var vi akkli-
matisert og begynte å bane oss vei frem til bordene.
Laurense i sin brune, blanke klædeskåpe med en so-
lid, sort håndveske der syntes å strutte av evne til å
fylle stentøiskålene foran dem som satt og «skrev»,
bante vei, tapper og basarvant. På en snor tvers
over et av salens hjørner var basarens glansnummer
utspent, sengeteppet og gardinene med de heklete
border. Det var i det hele tatt ingenting å si på ba-
saren som basar betraktet, alt var der, syltetøl-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0074.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free