- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
74

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sjette rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

74

talerstolen. Efter at vi hadde vekslet noen passende
bemerkninger om varmen i lokalet og det milde vin-
terværet, spurte han hvor vi var fra, og jeg fore-
tok den nødvendige presentasjon. Herunder fikk
jeg flettet inn en rosende omtale av Laurenses mat-
lagning, ti det stod klart for mig, at Laurenses hus-
lige dyder måtte bli felttogets basis, så å si. Ellers
var det ikke så lett å få dampen op, han var av den
trege, langsomme sorten, og Laurense var så blyg
at hun knapt kunde få sine øine fra gulvet. Men
begynnelsen var gjort, og da lærer Opstad siden
kom og bød oss på kaffe, forstod jeg at den til og
med hadde vært vellykket.

Inne i kaféen hvor rødt kreppapir om lampene
hadde fremtryllet en idyllisk belysning, tilbragte vi
en riktig festlig stund. Så snart Laurense er uten-
for kjøkkenområdet er hun riktignok hemmet av en
utrolig undseelse.

— Den som hadde hatt dine talegaver, Helga!
sukket hun efterpå.

Jeg trøstet henne med at ingenting virket så
kvinnelig som rødmende taushet. — I det lange løp,
sa jeg, — er det den beskjedne og tilbakeholdne som
vinner. Der finnes ikke ord som virker så besnæ-
rende på bra og solide mennesker som disse: «i det
lange løp».

Efterpå steg lærer Opstad op på talerstolen og
leste en vakker, belærende fortelling som vi alle
kunde ha godt av å høre. Den handlet naturligvis
om en som fikk en lærepenge for livet. Lærer Op-
stad leste med megen følelse, og når der f. eks. i
fortellingen var en som banket på døren, ja, så ban-
ket Opstad med knoken i katetret. Ren anskuelses-
undervisning. Åjo, man kan nok sine ting her på
berget. Siden fikk vi noen nummer av foreningens
blandede kor. Her som ellers ved korsang var for-
nøielsen på de optredendes side, men det er som det
skal være. Så blev der igjen opfordret til å ta num-
mer. Og så kom trekningen.

Stemningen, atmosfæren, pratet og levenet nådde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0076.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free