- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
80

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Syvende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

80

slutten av mai er det ikke tale om vår. Til den tid
bør man gå med to par underbenklær om man vil
undgå gikt, katarrer og annen elendighet.

Jeg har aldri trodd at det var mulig å forbinde
annet enn det som var skjønt og deilig med ordet
vår: Blomster og solskinn og sønnenvind og fuktig
jord og viltre bekker og lyse aftener og kjærlighet.
Men såvidt jeg nu kan forstå vekker det ganske an-
dre forestillinger hos eldre mennesker: Skarp blåst,
bratte temperaturoverganger, dårlig føre, snue,
hoste, revmatisme. Jeg håper det ennu varer noen
tid før jeg kommer til å tilhøre sistnevnte kategori,
skjønt jeg begynner å trekke på årene i uhyggelig
grad. Tyve år i neste måned. Da Stein var her
fortalte han til Lotten, og Lotten fortalte til mig
at en skuespillerinne hadde sagt til ham: Vi skue-
spillerinner må begynne å lyve oss yngre allerede
fra tyveårsalderen, for når vi kommer op mot de
tredve er det for sent, da vil ingen tro oss lenger.
Vel. Jeg tenker det passer å bli sytten år i neste
måned. Det er vår! Og livet er skjønt!

Ikke bestandig forresten. Du mirakel, hvor
innviklet, hvor rent ut sagt vemmelig det kan være
til sine tider. Her forleden dag savnet fru Bech et
av sine smykker, en slik moderne «sikkerhetsnål»
av platina besatt med tre diamanter. Stor opstan-
delse. Hele huset blev gjennemrotet uten resultat.
Altså måtte den være stjålet. Men av hvem? Huset
var nettop da uten gjester. Laurense har vært her
i femten år og er bunnhederlig med flettetopp og
gammeldagse anskuelser. Andreas kom heller ikke
i betraktning, han går i kirken hver frisøndag og
har øine som et nyfødt barn, blå og troskyldige.
Olga? Nei, Olga hører til bygdens beste folk, vim-
sete kan hun nok være, men ikke tale om noen
uhederlige egenskaper i den familien. Ola har vært
i tjenesten nesten like lenge som Laurense, hans
troskap var prøvet gjennem mange år. Så var det
Helga Breder Haraldsen da. Hun som kom hit med
verdens mest glimrende attest uten å vite på hvilken

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free