- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
88

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Syvende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

88

sier, den eneste feilen jeg har er den at jeg er for
snild.

Du må på ingen måte se det i sammenheng med
dette at jeg om eftermiddagen solgte den sorte kjo-
len til Tutt på avbetaling. Jeg kom bare til å tenke
på at i grunnen hadde jeg foreløbig ingen bruk for
en florlett og utringet selskapskjole, og til neste år
har vel moten alt forandret sig.

Og eftermiddagen var jeg sammen med Tutt og
Sofie og en haug av deres venner, bl. a. en stud.
jur. som hadde fått fatt i noen blanketter eller
forelegg i våre navn. Jeg fikk også et: «Helga Bre-
der ilegges en bot av 15 kr. for fyll og gateuorden».
Jeg vet ikke hvad du synes? Jeg tenkte litt på å
sende det hjem til 1. april, men ombestemte mig,
den spøk er nok litt for drøi.

Det var et meget livlig selskap, disse studenter,
men jeg var jo helt utenfor jargonen, og da har
man lett for å sitte der og bli kritisk. Du verden,
så lett disse pappa-sønnene tar alle ting. De synes
visst at overflod på penger og alle slags fornøielser
er deres soleklare rett. Og så var de så utrolig
stolte av sine vidløftigheter, det lot til at hver rangel
blev betraktet som et mesterstykke. Ved nærmere
bekjentskap vilde jeg vel sett litt bort fra dette, men
foreløbig satt jeg hele tiden og tenkte på Hans Fri-
gård som brente efter å lese og lære og arbeide,
mens tiden gikk med til å tjene til livets ophold.
Bedre og bedre forstår Jeg hvordan det er gått til
at han er blitt så steil og innesluttet.

Vet du hvad, Tutt og Sofie syntes jeg hadde for-
andret mig ute i ødemarken, som de kalte det. —
Du går vel ikke hen og blir fornuftig, sa de. — Det
skulde se ut! Jeg blev ganske redd jeg. Ja, det
skulde sannelig se ut. Du har vel ikke merket noen
symptomer?

Byturen blev avsluttet med en lynvisitt hos tante
og onkel, som forresten ikke lot til å dele ovenom-
talte engstelse. Efter avtale møtte jeg om kvelden

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0090.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free