Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Syvende rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
89
op ved bilen, og så bar det tilbake til landsbygden.
Både Laurense og jeg var lykkelige over å komme
«hjem» igjen, hvad godseieren, som var pratsom og
oprømt, lot til å være særdeles godt fornøid med.
Vi hadde det så hyggelig på Vi gjespet
og verket i benene allesammen, undtagen Frigård
da, han gjesper aldri, og om han verker i benene
så sier han det i hvert fall ikke. Vi hørte likesom
sammen, vi trengte hverandre, vi forlot den kolde,
fremmede by og etsteds inne i en stor susende park
stod et lunt, varmt og oplyst hus og ventet på oss.
Hvordan vi fordelte oss i dette huset, noen oppe på
loftet, en i uthuset og en i hele huset forøvrig spilte
i øieblikket ingen rolle.
— Det skal vare et år minst før jeg reiser til
byen igjen, erklærte Laurense, da hun endelig var
kommet så langt at hun satt på sin egen sengekant
og lot de ømme tær nyte friheten i en bolle med
varmt vann. — Tøisa som sa at Jeg hadde stridt hår.
Men neste dag var strabasene alt så pass på av-
stand at hun nede i kjøkkenet uttalte at en bytur
var nå festlig da. Da vi viste frem all stasen vår
følte Ola sig som vanlig kallet til å være morsom.
— Gå ikke for fort i den derre røde kåpen, sa han
til mig, — ellers tror folk det er brandbilen som
kommer. Om Laurense i sin himmelblå jumper be-
merket han, hm, at terrenget, hm, var temmelig
kupert. Laurense blev ildrød av fornærmelse, mens
Olga fikk en brødbete i vrangen og måtte dunkes
i ryggen.
Nu er det påsken som står for døren og optar
sinnene. I morgen og en rekke derpå følgende da-
ger blir det å delta i vårrengjøringen. Det kan ikke
være kake hver dag. Alle husets vinduer faller på
min part, de synes vel det er grei beskjeftigelse for
en bortrømt cirkuspike.
Tante og far vil ha mig hjem, men året er jo
ikke utløpet enda. Nettop nu en tid fremover blir
det deilig å være her. Vår og sånn. Særlig sånn.
Nei, nu må jeg skynde mig å avslutte dette brev
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
