Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Niende rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
104
det verste, og dessuten var de på sin måte ganske
interessante de to jeg kom ved siden av. Den ene
var norsk-amerikaner og hadde en skulderbredde
på et par meter minst, enten det nu var vatt eller
ekte saker. Han hilste alle gamle kjente med et
overrasket utrop: — Guddagen! Nei, hvor stor Dere
er bleven! — uansett om det var eldre folk, som var
utvokset lenge før han blev født. På min annen
side hadde jeg en ung diskenspringer i blå jakke
og grå oxfordbukser. Han hadde vært et år i byen
nu og kunde ikke skjønne hvordan jeg holdt ut så
langt borte fra civilisasjonen. Det var altfor trange
forhold der i bygden, mente han. — Nei, kom til
byen De, frøken, så skal vi gå på Møllen en aften!
sa han i en beskyttende tone.
Om der var noen bordtaler? Nok av dem. Ola
understreket 1 sin tale at den som ikke hadde gard,
han kunde få, for at det skulde bli klart for enhver
at Ola hadde penger i banken og at Olga ikke
hadde vært så dum, lel. Også en rekke av de efter-
følgende talere dvelte ved dette, at den som ikke
hadde gard, han kunde få en, så det var øiensynlig
en tanke som hadde slått an.
Amerikaneren ved min side holdt en tale for
gamle mor Norge, til sine tider med gråtkvalt røst.
Han begynte med en appell til ungdommen om ikke
å reise til landet over there, — nokså unødvendig i
grunnen nu da landet over there så å si er lukket
med lås og slå. Well, her hjemme trodde folk at
gatene i Junaiten var brolagt med dalere og at
stekte duer fløi like lukt inn i munnen på dem.
Men han kunde fortelle at det var slettes ikke til-
felle, for det hadde han selv erfart, og han kjente
mange som også hadde erfart det og som kunde be-
vidne at han ikke for med løgn. Her blev han ne-
sten hissig akkurat som om noen hadde beskyldt
ham for dette. Heldigvis besinnet han sig og svin-
get over i poetiske utgydelser om såre lengsler og
bjerkene om våren og de norske jentene som hadde
både gullhår og gullhjerte. Forbausende nok endte
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
