- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
105

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Niende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

105

han det hele med en uttalelse om at han hadde
vondt av hver den som ikke hadde vært i U. S. A.

Et par talere kom ut av det og måtte sette sig
ned igjen. Mitt hjerte blødde for dem. Olgas far,
en gammel gråhåret gubbe, kunde absolutt ikke
finne på annet enn at Olga var en snild jente. —
Du er snild, du Olga, det har du alltid vært. Snild
og grei, det er sikkert det. Knakende snild og grei.
Det er du og det har du alltid vært. Riktig en
snild jente. Det tror jeg du fortsetter med å være
også. Ja, det tror jeg. Grei og snild. — Jeg er al-
deles sikker på det.

Her måtte han sette sig ned.

Så slo Astrid på Frigårds glass og nesten puf-
fet ham op fra stolen, slik at han var nødt til å si
noen ord. Astrid hun er slik at hun ikke skjelner
mellem harmløs og ubarmhjertig spøk. Men hvis
tanken var den å bringe ham fra konseptene og
derved forskaffe sig og andre en uberettiget latter,
da blev hun herlig snytt. Han overrasket oss nem-
lig med en uhyre morsom liten tale. Utgangspunk-
tet tok han i det gamle ordsproget: Hvor blir de
blide jentene av? Det er aldri noen blide kjerringer
å se. Han var sikker på at når nu Olga giftet sig
fikk ikke dette ordsproget full gyldighet lenger. Ta-
len var friskt og fritt levert. Man kunde nok
merke at han hadde vært andre steder i sitt liv enn
i kjøkkenet på Vinger. Jeg var så stolt som om jeg
skulde være i familie med ham. Lotten var hek-
tisk i kinnene. Der var konflikt i hennes aristo-
kratiske hjerte.

Da måltidet var forbi strømmet alle mannfolkene
ut i det fri, de eldre for å rusle rundt og kikke på
aker, have og sådant mere, de yngre for å kaste
med noe eller sparke med noe eller hoppe eller
noe annet som minnet om sport og som man kunde
sette rekord i. Kvinnene samlet sig innendørs om
presangbordet. Olga som først nu kunde hengi sig
til betraktningen av skjeer og gafler, kakespader
og sauseskjeer, var lykkelig og oprømt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0107.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free