- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
107

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Niende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

107

Han var fremdeles enig.

— Forsåvidt, hm, forsåvidt.

Jo, jeg tror det går som det skal gå der. Olene
Svingen kan nok snart levere myrt til brud nr. 30.

Det er morsomt å spille skjebne. Men jeg vil
nødig gi dig det falske inntrykk at jeg arbeidet for
andre hele kvelden. Spør Lotten, hun kan gi dig
beskjed. Ytter truet mig hele tiden med at han
vilde reise til hjemstedet mitt og få rede på mitt
vita.

— De heller altså ikke til cirkusteorien, sa jeg:

— Nei, til rømthjemmefrateorien, sa han.

Nu er jeg snart lei av dette hemmelighetskrem-
meriet. De dumme betingelsene ved dette vedde-
målet setter grå hår i hodet på mig. Men, samtidig
har jeg lyst til å klare det jeg har sagt jeg skal
klare. Derfor sier jeg ikke noe til min gode venn
engang.

Vet du, han har bestått en av de vanskeligste
prøver man kan sette en ung mann på. Han var
hverken melankolsk, søvnig eller halvfull da vi
gikk hjem fra bryllupet ved firetiden om natten,
han hverken sang eller gjespet. Altså behøver den
ikke å være der, den bitre smak som jeg trodde var
uundgåelig på hjemveien fra sen natterangel. I
Jørgens selskap innfant den sig bestandig.

Han sa ikke engang: Nu skal det bli godt å
køie. Kan du tenke dig noe mere forstemmende
enn når ens kavalér gleder sig til å køie. Isteden
sa han: — Det er i grunnen dumt å gå og legge sig
en så vidunderlig natt som denne. Altså gikk vi,
Astrid, Lotten, Ytter, Frigård og jeg op på en utsikt
i nærheten istedenfor å gå hjem og sove de par ti-
mene. Å se en solopgang en klar morgen er alltid
litt av en oplevelse, skade bare at der går år mel-
lem hver gang vi ser en.

Men neste aften var det deilig å legge sig.

Både hr. og fru Bech var svært interessert i
bryllupet og vilde ha mig til å levere et utførlig
referat. Som om de ikke kunde høre alt av Lotten

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 21:57:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0109.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free