- Project Runeberg -  Vi som går kjøkkenveien /
140

(1930) [MARC] Author: Sigrid Boo
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fjortende rapport

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

140

med rabarbravin, at fru Pettersen hadde satt en
tyllkant på sin sorte fløiels for å få den sidere, at
fru Dahls nye crépe de chinekjole var helklippet, at
sofaen i kabinettet som før stod på skrå nu stod på
rett, at der ikke var tørket støv oppe på speilet i
entréen, at selskapet minst kom på 700 kr., at —
Overalt har de hatt sine øine.

Allerede ved suppen er det lett å peke ut hvem
der akter å holde tale i løpet av måltidet. Disse ser
ikke når man byr dem, hører ikke når man taler
til dem, sier jatakk istedenfor neitakk og omvendt.
Efter måltidet taler også serviettene sitt tydelige
sprog. Når en serviett ser ut som om den har vært
bearbeidet i en plisséfabrikk vet man at det er en av
aftenens talere som har hatt den.

Et blikk på gjestenes rygger sier mig hvem som
er selskapsvant og hvem som ikke er det. De sel-
skapsvante sitter ganske anderledes ledig på stolen
enn de andre, som har en stiv og tvungen holdning.
De nervøse velter vinglass og mister gaffelen i gul-
vet. De som gir sig i kast med stenhårde skonrokker
når alle de andre er ferdige og stillheten før opbrud-
det allerede er inntrådt, eier ikke nerver.

Fadeser i selskap er et lidelsens kapitel for sig.
Alt annet som hender en i livet kan man glemme,
ulykkelig kjærlighet, forurettelser, forbigåelser,
sorg over avdøde, men den som har gjort en bom-
mert i et selskap har fått et gnag på sjelen til sin
dødsdag. Med visse mellemrum dukker erindringen
op og får en til å rødme like dypt som den gang det
skjedde. De fleste mennesker har ett eller flere av
den slags små gnagsår, som regel forårsaket av de
rene ubetydeligheter.

Jeg husker f. eks. den unge piken som var her
til aftens like efter at jeg var kommet hit til Vinger.
Der stod et krystallglass med stangselleri på bordet,
som hennes sidemann meget artig rakte henne. Hun
tok imot glasset, og blev et øieblikk sittende med det,
rødmende og fortapt. Ingen som så henne kunde
være i tvil om at hun ikke ante anvendelsen av

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 03:15:18 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/kjveien/0142.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free