Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nittende rapport
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
170
op på mitt værelse for at vi i fellesskap kunde vise
ham dette viktige rum samt alle mine troféer.
Tante, som jo vokste op i en tid da eksamensbevis
og andre dyrebare papirer var sjeldne i en kvinnes
hånd, plukket med rørende iver frem fra skapet
mitt artiumsvidnesbyrd og akademiske borgerbrev,
gamle karakter- og stilebøker, gamle tegninger,
kort sagt alt undtagen kokoppeinnpodningsattesten,
som hun merkelig nok fant å være uten større in-
teresse for Hans. Jubel vakte en anmerkning i en
karakterbok fra 5te klasse om at «Helga spiller kort
i timen». Frem kom skolesamfundets Ugleorden,
sølvbegeret som jeg vant i skirenn, og til slutt —
diplomet fra svømmeskolen.
— Uff, er det noe å vise frem da, sa jeg og for-
søkte å ta det fra tante. — Jovisst skal Hans se hvor
flink du er til å svømme, sa tante og tok det for
en slags beskjedenhet fra min side, — se her, hopp,
svømning, livredning —. Hans tok det høiviktige
diplom og studerte det med tilbørlig interesse.
Først da han leverte det tilbake igjen kom han
plutselig til å tenke på noe, og der gikk som en
kastevind over ansiktet. — Men du kunde jo ikke
svømme! utbrøt han og snudde sig brått mot mig.
Til alt hell var tante Aleksandra optatt med å
rote frem nye ting fra skapet. Jeg tok og klemte
neven hans: — Selvfølgelig kunde jeg svømme,
ellers hadde jeg vel ikke vært så hysterisk å kaste
mig ut på dypet. Hans stirret så lenge og intenst
på mig at jeg blev ganske forfjamset, men heldig-
vis kunde han til slutt ikke bare sig for å le, og inn-
rømmet at det kanskje var en halv grad bedre å
være lur enn å være hysterisk.
— Hvad er det dere snakker om? spurte tante
Aleksandra.
— Å, vi bare snakker om hvordan det var den
gangen jeg fridde til Hans, sa jeg.
— Hvad sier du? Tante trakk sitt hode frem av
skapet i høieste forferdelse. — Fridde du? Eier du
ikke stolthet, Helga?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
